Redigerer Andreas Faye (avsnitt)

== ''Norske Sagn'' ==
[[Fil:Faye Norske Sagn.jpg|thumb|Tittelbladet til førsteutgaven av ''Norske Sagn'']]
Hans ''Norske Sagn'' fra 1833 var den første folkloristiske bok som utkom i Norge. Dette var det første målrettede innsamling «med den hensikt å hente opp fra folkedypet et kulturstoff for senere anvendelse i kulturpolitisk arbeid» ifølge [[Bjarne Hodne]].<ref name="Hodne">Bjarne Hodne (1994): Norsk nasjonalkultur. En kulturpolitisk oversikt. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av [[Brødrene Grimm]]s ''[[Deutsche Sagen]]'' fra 1816, og som norsk pionerverk kom ''Norske Sagn'' med referanser til gresk og norrøn mytologi, og til allerede utgitte folkloristiske tradisjonssamlinger fra Norges naboland. Faye bearbeidet stoffet (ifølge Hodne) med opplysningstidens perspektiv og Faye var trolig også påvirket av [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] som han møtte i 1831. Senere folklorister kom på bakgrunn av [[Asbjørnsen og Moe]]s utgivelser til å oppfatte Fayes stil som en noe tørr, skriftspråklig gjengivelse av de muntlige kildene. Fayes utgivelser var omkring ti år tidligere. Asbjørnsen og Moes bruk av særnorske ord og en mer nasjonal setningsbygning kom til etter hvert.

Fayes samling vakte interesse for norske folkeminner i de ledende vitenskapelige kretser. Professor [[P.A. Munch]] var interessert i innsamling, utgivelse og vitenskapelig forskning over norsk tradisjonsstoff, men kom til å vende seg mot Faye. P.A. Munch ga ''Norske Sagn'' svært negativ anmeldelse i bladet ''Vidar''.<ref name="NBL">http://nbl.snl.no/Andreas_Faye</ref> [[Henrik Wergeland]] og P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste opplag av ''Norske Folke-Sagn'' (1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens stoff ved på spøk å utnevnte ham til «overordentlig Sagn-Ambassadør».<ref>[https://nbl.snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen Peter Christen Asbjørnsen], [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt på arbeidet med innsamling, gjenfortelling, granskning og utgivelse av [[eventyr]] og [[sagn]] gjennom sin kontakt med Andreas Faye. Faye har i ettertid havnet i skyggen av Asbjørnsen og Moe, og Moe blir stadig oppfattet som grunnleggeren av norsk folkloristikk.<ref name="NBL" /> [[Johan Sebastian Welhaven]] brukte Snorres kongesagaer og Fayes folkesagn som inspirasjon for sine ballader.<ref name="Hodne" />