Redigerer Andreas Edvard Disen (avsnitt)

== Kunstneren og kunsten ==
Andreas Edvard Disen hadde en spesiell kjærlighet til fjellet. Hans malerier med motiver hentet fra norsk høyfjell dominerer fullstendig hans kunstneriske produksjon. Mange av Disens arbeider har sitt utspring i [[Gudbrandsdalen]] og [[Jotunheimen]], men også [[Hallingdal]] og [[Hardangervidda]] er godt representert i hans høyfjellsbilder. Som sin læremester Gude kunne han også godt samle inntrykk fra ett fjellparti, for så å blande det med inspirasjon og detaljer fra et annet på lerretet. 

Disens høyfjellsmotiver vakte stor oppmerksomhet i samtiden, ifølge det kjente svenske oppslagsverket ''Nordisk Familjebok'' (populært kalt ''Ugglan'' og utgitt i perioden 1904-26). Noen kritikere har ment at han i perioder malte «for kunsthandlernes marked» – at han tidvis og av økonomiske grunner la vel så stor vekt på å tilfredsstille et borgerlig, billedkjøpende publikums smak som på rene kunstneriske kvaliteter. Det var han i så fall ikke alene om. 

I 1880 var Kristiania en by med i overkant av 110&nbsp;000 innbyggere. I motsetning til [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde Norge verken et rikt kongehus, sterke offentlige institusjoner, eller mange velstående samlere som kunne gi kunstnere oppdrag og livsgrunnlag. Antallet norske billedkunstnere var ikke stort som kunne leve av sin kunst uten også å leve opp til «den etablerte og dannede smak» i sine arbeider. 

I det danske klassiske oppslagsverket ''Salmonsens konversationsleksikon'' beskrives imidlertid Andreas Edvard Disen som en kunstner med «betydelige evner, fast form, sikker malerisk behandling og følelse for høyfjellets øde stemning». 

Andreas Disen ble da også en både anerkjent og populær billedkunstner alt tidlig i sin karriere. Han var teknisk solid i utføringen av de landskapsmaleriene som ble hans spesialitet. Han var også tydelig preget i sitt kunstneriske uttrykk av læreren og forbildet Hans Gude: Formidlingen av storheten og den særegne kraften i den norske fjellheimen ble det sentrale for ham i hans kunst - hele livet. Motivkretsen var ikke stor. En vittig kollega sa at «ingen maler sten som Disen, men så maler han jo ikke annet, heller». Imidlertid var det få av hans jevnaldrende norske billedkunstnere som formidlet høyfjellsnaturen med en slik innlevelse, et slikt alvor og en så grundig kjennskap til fjellets karakter som Andreas Edvard Disen. Det høstet han anerkjennelse for. Derfor fikk hans bilder også et interessert publikum.

I tillegg til sin egen gjerning som kunstner, ble Disen lærer og veileder i landskapsmaleri for flere av sine yngre kolleger. Det var også Andreas Disen som introduserte sin ni år yngre sambygding Christian Skredsvig til malerkarrieren. I studietiden i Karlsruhe hadde Disen tilbrakt sommermånedene med maling i [[Sveits]]. Her skaffet han seg også et navn – fremfor alt som illustratør for ''Schweizerland'', utgitt i 1880 og regnet som et nasjonalt sveitsisk praktverk på boksektoren.