Redigerer Andreas Borch Sandsdalen (avsnitt)

== Som filmkritiker og filmpedagog ==
Sentrale personer i utviklingen av Kristen Filmtjeneste fra starten i 1947 var Ellef Kolberg, Sverre Thinn-Syversen (senere Tinnå), Sandsdalen, Victor Andersson, Dag Smemo og Øyvind Berge. Filmtjenestenes viktigste oppgave var å skaffe, ferdigstille og distribuere 16&nbsp;mm-filmer og videoer til bruk i kristent arbeid innen menigheter og organisasjoner, i skoleverket og innen andre organisasjoner og foreninger.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808081 Norsk kristelig årbok 1990, s. 133]</ref>

Under psevdonymet ''abs'' var han filmanmelder i Vårt Land.

Sandsdalen hadde fra Danmark brakt med seg idéeen til et eget kirkelig blad for vurdering av filmer. I slutten av 1950-årene ble det realisert. Det ble besluttet at Kristent Filmråd skulle stå for redaksjonen og forlaget Land og Kirke skulle påta seg det økonomiske ansvaret. Intensjonen til publikasjonen skulle være å gi veiledning i filmspørsmål og anmeldelser av filmer på det norske markedet. Sandsdalen og Sverre Tinnå ble redaktører for ''Kirke og Film''. Første nummer utkom i januar 1957<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005017#18 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 18]</ref> (Av økonomiske grunner måtte bladet gå inn i 1960).

I Kristelig Familiebok i 1957 skrev han avsnittet ''Vi ser på filmen''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030101058#10 Kristelig Familiebok, s. 11]</ref>

I 1958 startet lektorene Andreas Borch Sandsdalen, Thorleif Stokke og Torleiv Hauge på Berles skole i [[Oslo]] en filmklubb utenfor skoletiden. Blant medlemmene fant man den senere kjente regissøren [[Ola Solum]].

I 1960 var Sandsdalen styremedlem i Norsk Filmsamfunn.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082408266#27 ''Norsk Filmsamfunn 10 år: filmdebatt 1961'', s. 28]</ref>

Det var gjort noen forsøk med filmkronikk på NRK radio i 1930-årene, men fra 1946 ble kronikken en fast og hyppigere post, først med Arne Skouen som kronikør i to år, deretter [[Sigurd Evensmo]] i fjorten år og fra 1962 blant annet Aud Thagaard og Sandsdalen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121406063#274 Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli: film og kino i Norge'', Oslo 1992, s. 275]</ref>

I 1966 ble hans bok ''Filmen - en makt i de unges verden'' utgitt.

Utviklingen av film som fagområde i skolen var i stor grad avhengig av enkelte entusiastiske mennesker med lidenskap for film som medium. De betydde meget for undervisning om film. Sandsdalen var én av de tidligste pionéerne.<ref name="urn.nb.no">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032906002#23 Braaten, Lars Thomas: ''Film og pedagogikk: dialog og refleksjon i møte med film'', Oslo 2000, s. 24]</ref> Sandsdalen var ansatt som [[lektor]] og [[Førsteamanuensis|førsteamanuenis]] ved [[Oslo lærerhøgskole|Oslo lærerskole]] fra 1967 til oppnådd aldersgrense i 1983.<ref name="lunde" /> Han førte filmen inn som et eget fag ved  lærerskolen høsten 1967. Sandsdalen utarbeidet en plan basert på 40 forelesningstimer, fordelt over skoleåret. Planen inkluderte filmens historie, filmproduksjon, filmens virkemidler, filmpåvirkning, filmsensur, store filmskapere i «vår» tid, bølger og tendenser i filmene, filmen som kunstart, film og livssyn, filmvurdering, filmen i fjernsynet, film i undervisningen, filmklubbarbeid på skolen, skolekino, lærernes ansvar som veiledere. Årets avgangsklasser fikk tilbudet og 96 elever sa ja. Foruten forelesningene ble en rekke kvalitetsfilmer vist og vurdert, noen på skolen, andre på kino.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121600038#236 Ramsfjell, Odd: ''Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992'', Oslo 1997, s. 237]</ref>

Sandsdalen skrev også en instruktiv bok om film, ''Filmen en makt på godt og vondt'' (A/S Lærerstudentenes Forlag, 1969).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005017#15 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 16]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005017#26 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 27]</ref> Foruten å undervise om film var han også opptatt av å lage filmer. Gjennom den påvirkningen som han hadde på andre filmpedagoger satte han sine spor i norsk filmpedagogikk. En rekke av de personene som senere ble ildsjeler innen feltet, var Sandsdalens elever.<ref name="urn.nb.no"/>

Fra høsten 1975 ble filmkunnskap kompetansegivende eksamensfag ved høyskolene i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121600038#242 Ramsfjell, Odd: ''Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992'', Oslo 1997, s. 237]</ref>

Sandsdalen uttalte dette til Vårt Land 25. august 1975:

{{Sitat|«Norge er et u-land når det gjelder undervisning i forbindelse med massemedia»}}

Han forsøkte også å finne en definisjon på hva en god film var:

{{Sitat|- gode er de filmer som holder mål teknisk, og som hva innhold angår, gleder, inspirerer og vekker til ettertanke - eller på en redelig måtte setter problemer under debatt}}<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102200003#175 Hummelvoll, Gudmund: ''Levende bilder : innføring i filmkunnskap, Oslo 1988'', s. 176]</ref>

Sandsdalen var ansatt som timelærer ved [[Sagavoll folkehøgskole]] 1969-1973<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601058#144 ''For å gjøre hjertene glade : Sagavoll folkehøgskole 90 år'', s.145]</ref>