Redigerer Andrea Cordero Lanza di Montezemolo (avsnitt)

===Bakgrunn===
Andrea Cordero Lanza di Montezemolo kom fra en svært gammel [[piemonte]]sisk adelsslekt og ble født i Torino. Fra den var det utgått tallrike offiserer, diplomater og kardinaler. Han var i sin egen samtid i slekt blant annet med [[Luca di Montezemolo]], president for [[Ferrari]], styreformann for [[FIAT]] og styreformann for [[Alitalia]]<ref name=stampaobit/>, og med general [[Giuseppe Dezza]].

Han var et av fem barn; hans far var Giuseppe Cordero Lanza di Montezemolo. Han var offiser i den italienske hær og hadde sluttet seg til motstandsgrupperingene; og han ble torturert og henrettet under [[massakren i Fosse Ardeatine]] for sin rolle i motstanden mot den tyske okkupasjon av Roma. Hans mor var Amalia Dematteis, dom senere skulle bli del av arbeiderstaben under [[Det annet Vatikankonsil]] og nasjonalpresident for gremme av den åndelige assistanse til de italienske væpnede styrker (P.A.S.F.A.), som  fungerer som et organ innen det kirkelige italienske militære ordinariat.

Andrea hadde også sluttet seg til motstanden mot tyskere som blusset opp da tyskerne etter det italienske kapitulasjonsforsøk i 1943 okkuperte landet. Samme året som faren ble skutt, ble Andrea holdt i skjul, beskyttet av ukrainske geistlige på [[Det ukrainske pavelige kollegium Sankt Josafat]] på [[Gianicolo]] i Roma.<ref name="VI">{{cite web|url=http://www.bdtorino.eu/sito/articolo.php?id=24111|title=Quando Il Cardinale Andrea Cordero Lanza di Montezemolo fu salvato dagli ucraini|language=italiensk|work=Civico 20 News|accessdate=5. oktober 2017|archive-date=2017-10-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20171005151325/http://www.bdtorino.eu/sito/articolo.php?id=24111|url-status=yes}}</ref> Andrea og hans søster Adriana har senere, ved flere anledninger, uttrykt sin tilgivelse av ugjerningsmennene, og især av den tungt medansvarlige [[Hauptsturmführer]] [[Erich Priebke]].

Etter krigen studerte han arkitektur, og fikk etter eksamen i 1949 ut i yrkeslivet som arkitekt, blant annet som medarbeider under [[Pier Luigi Nervi]]. Han kom senere til at han kunne ha et prestekall, ble semenarist ved [[Almo Collegio Capranica]] og studerte katolsk teologi og filosofi ved [[det pavelige universitet Gregoriana]]. Parallelt med dette var han assistent ved lærestolen for konstruksjonsteknikk ved det romerske arkitekturfakultet.