Redigerer Andre fransk-dahomeiske krig (avsnitt)

== Konflikten ==
Konflikten ble startet på nytt ved at fon-krigere fra Dahomey igjen raidet landsbyer i Ouémé-dalen, i mars 1892. Dette var landsbyer som kongedømmet Porto-Novo gjorde krav på, mens kong Behanzin hevdet at dalen var Dahomey-land. En franskmann som bodde i Porto-Novo dro oppover elva [[Ouémé (elv)|Ouémé]] med kanonbåten «Topaze» for å rekognosere. Båten ble angrepet av dahomeiske krigere, og fem av franskmennenes soldater ble såret. «Topaze» returnerte til Porto-Novo, og fon-krigerne fortsatte sine angrep.<ref name=":19">Alpern (1998), s. 198</ref>

Da nyheten om hendelsene nådde Paris, erklærte Frankrike krig mot Dahomey igjen. Denne gangen var Dahomey bedre forberedt. Den beskjeden kong Behanzin sendte tilbake var at hvis de ønsket krig, var han klar. «Jeg ville ikke stoppe om den varte i 100 år og drepte 20 000 av mine menn».<ref name=":19" /> 15. juni 1892 innførte franskmennene en blokade langs kysten, for å hindre Dahomey i å kjøpe flere våpen og ammunisjon. Krigshandlingene startet med at franske kanonbåter bombet landsbyer i nedre del av Ouémé-dalen, og i august begynte den franske hæren å bevege seg innover landet til grensen mellom Porto-Novo og Dahomey. Franskmennenes endelige mål var Dahomeys hovedstad Abomey. På veien stoppet de og slo leir i flere landsbyer. Fon-krigerne angrep dem gjentatte ganger, og tapte. Den første kampen sto i Dogba, 17. september, omtrent 80&nbsp;km nord for grensen mellom Dahomey og Porto-Novo. Fon-krigerne angrep, kampen pågikk i tre–fire timer, og Dahomey mistet flere hundre krigere, mens Frankrike mistet fem.<ref>Alpern (1998), s. 200</ref>

De neste månedene fortsatte kampene i ulike landsbyer på veien mot Abomey. Hver gang gikk det hardest ut over dahomeerne. Det eneste de oppnådde med sine stadige angrep mot franskmennenes stillinger og leirer, var å sinke den velorganiserte franske hæren på deres vei mot Abomey. Fon-krigerne var vant til nærkamp, og var sjanseløse mot franskmennenes angrep med 50&nbsp;cm lange bajonetter. I november 1892 foregikk de siste kampene. Det aller siste slaget ble utkjempet 4. november i landsbyen Diohoué ved et kongelig palass utenfor Cana. Etter en hel dags kamp måtte dahomeerne gi seg, nok en gang etter ha blitt utsatt for bajonettangrep.<ref name=":20">Alpern (1998), s. 205–206</ref>