Redigerer André Breton (avsnitt)

=== Fra dada til surrealisme ===
I 1919 tok Breton initiativet til tidsskriftet ''Littérature'' sammen med [[Louis Aragon]] og [[Philippe Soupault]]. Han var også assosiert med dadaisten [[Tristan Tzara]]. I 1924 var han instrumental i grunnlegge «Byrået for surrealistisk forskning».<ref>Durozoi, Gérard: An excerpt from ''History of the Surrealist Movement'', [http://www.press.uchicago.edu/Misc/Chicago/174115.html kapittel 2: 1924-1929 Salvation for Us Is Nowhere], oversatt av Alison Anderson</ref><ref>[http://www.surrealismcentre.ac.uk/documents/DavidLomasIntroducestheSurrealistBureau.pdf Mark Dion’s Surrealist Legacy] (PDF)</ref>

I en utgivelse kalt for ''De magnetiske marker'' (''Les Champs Magnétiques''), en samling med Soupault, iverksatte han prinsippet med [[Surrealistisk automatisme|automatisert skriving]]. Det innebar at kunstneren i den kreative skapelsesprosessen, særlig innenfor poesi, men også innenfor billedkunst, lar fornuften trå tilbake for å tillate et underbevisst billedspråk å bli satt fri.<ref>Montagu, Jemma (2002): ''The Surrealists: Revolutionaries in art & writing 1919–1935'', Tate Publications, s. 15</ref> Han utga Det surrealistiske manifest i 1924, og ble redaktør av tidsskriftet ''[[La Révolution surréaliste]]'' fra 1924. En gruppe av forfattere ble assosiert med ham: [[Philippe Soupault]], [[Louis Aragon]], [[Paul Éluard]], [[René Crevel]], [[Michel Leiris]], [[Benjamin Péret]], [[Antonin Artaud]], og [[Robert Desnos]].

[[Fil:Place André-Breton, Paris 9.jpg|thumb|Skilt på Place André Breton i Paris.]]
Ivrig etter å kombinere disse temaene om personlig omforming funnet i verkene til [[Arthur Rimbaud]] med de politiske teoriene til [[Karl Marx]], meldte Breton seg inn i [[Parti communiste français|det franske kommunistpartiet]] i [[1927]], men partiet utvist ham allerede i [[1933]].<ref>Bru, Sascha; Martens, Gunther (2006): [http://books.google.no/books?id=hExVyRY6yToC&pg=PA183&lpg=PA183&dq=Andre+Breton+%2B+Parti+communiste+fran%C3%A7ais&source=bl&ots=4XuWPSvha-&sig=5B1Nf2PyigvJLWYPr-PvitjFWrc&hl=no&sa=X&ei=6VpMU5WzN8bJygPesoCICQ&ved=0CHwQ6AEwCA#v=onepage&q=Andre%20Breton%20%2B%20Parti%20communiste%20fran%C3%A7ais&f=false ''The Invention of Politics in the European Avant-garde (1906-1940)''], Rodopi, s. 183</ref> I løpet av denne tiden levde han hovedsakelig av hva han greide å selge av malerier fra sitt kunstgalleri.

I 1935 oppsto det en konflikt mellom Breton og [[Ilya Ehrenburg]] under den første «Internasjonale kongress av forfattere til forsvar av kulturen», som åpnet i Paris i juni. Breton hadde blitt fornærmet av Ehrenburg — sammen med alle andre surrealister — i en [[pamflett]] som sa, blant annet, at surrealister var «[[Pederasti|pederaster]]». Breton klappet til Ehrenburg flere ganger på gaten, noe som førte til at surrealistene ble utvist fra kongressen. Forfatteren [[René Crevel]], som i henhold til [[Salvador Dalí]], var «den eneste seriøse kommunisten blant surrealistene»,<ref name="Afterword">Crevel, René (1932): ''Le Clavecin de Diderot'', Afterword. s. 161.</ref> ble isolert og utstøtt av Breton og de andre surrealistene ettersom de mislikte at han var [[homofil]], og dessuten irritert over kommunistene generelt.

I 1938 aksepterte Breton en kulturelt oppdrag fra den franske regjering om å reise til [[Mexico]]. Etter en konferanse ved [[Universidad Nacional Autónoma de México]] om surrealismen, uttalte Breton etter å ha gått seg bort i [[Mexico by]] (da ingen tok imot ham på flyplassen): «Jeg vet ikke hvorfor jeg har kommet. Mexico er det mest surrealistiske landet i verden.»<ref>Kaasa, Adam: [http://www.allthatiscommon.com/The-importance-of-being-seen The importance of being seen] {{Wayback|url=http://www.allthatiscommon.com/The-importance-of-being-seen |date=20140416051606 }}</ref>

Imidlertid førte besøket i Mexico til at Breton fikk muligheten til å møte [[Lev Trotskij]] etter at denne hadde blitt utvist fra [[Norge]]. Trotskij bodde da tidvis hos maleren [[Diego Rivera]]. Breton og andre surrealister reiste via en lang båtreise fra Patzcuaro til byen Erongaricuaro. Diego Rivera og [[Frida Kahlo]] var også blant besøkende i det hemmelige samfunnet av intellektuelle og kunstnere. Sammen med Trotskij skrev Breton et manifest, ''Pour un art révolutionnaire indépendent'' (utgitt under navnene til Breton og Diego Rivera) som krevde en «fullstendig frihet for kunsten», noe som var blitt økende vanskelig på denne tiden grunnet den rådende verdenssituasjonen.<ref>[http://www.generation-online.org/c/fcsurrealism1.htm Manifesto: Towards a Free Revolutionary Art - Breton/ Trotsky (1938)]</ref>

I 1939 samarbeidet Breton med kunstneren [[Wifredo Lam]] ved utgivelsen av Bretons dikt «Fata Morgana», som ble illustrert av Lam.<ref>Greet, Michele (2003): [http://www.rochester.edu/in_visible_culture/Issue_5/Michele_Greet/MicheleGreet.html Inventing Wifredo Lam: The Parisian. Avant-Garde's Primitivist Fixation]</ref><ref>[http://www.art-directory.info/fine-art/wifredo-lam-1902/ «Wifredo Lam»], ''Art Directory''</ref>