Redigerer André Bjerke (avsnitt)

== Temaer i Bjerkes produksjon ==

Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel etter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet ''Tapt paradis'' (i diktsamlingen ''Syngende jord'' (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms have.

André Bjerke utga sytten essaysamlinger. De omhandlet i all hovedsak kunst og kultur, hovedsakelig litteratur og språksaken, hvor Bjerke inntok et tydelig standpunkt mot samnorsk og bokmål. Noe av denne essayistikken har også filosofiske innslag.<ref>[[Henning Hagerup]] i ''[[Vagant]]'', 2007, s. 75 og s. 78</ref>

Et annet tema er [[humor]]ens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man blant annet i novellen ''Dikteren, rusen og alvoret'' (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet ''Ordet'' nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken ''Tryllestaven'', 1961). Bjerke sto også, ved siden av [[Odd Eidem]] og [[Carl Keilhau]], bak de såkalte «bakvendte familiebøkene», som var satiriske parodier på oppslagsverk.<ref name="Aft-01"/>
=== Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse ===
Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Han skrev sine kriminalromaner under psevdonymet [[Bernhard Borge]]. Hans debutroman ''[[Nattmennesket]]'' kom i 1941 og var inspirert av [[psykoanalyse]]n. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge i [[1930-årene]]. I 1942 utkom hans mest kjente roman: ''[[De dødes tjern]]''. Den ble filmatisert i [[1958]] under regi av [[Kåre Bergstrøm]], og Bjerke spilte selv en av rollene, Jon Mørk, i filmen og hans kone Henny Moan spilte Liljan Werner. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. ''[[Døde menn går i land]]'' (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. ''[[Skjult mønster]]'' (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman.

=== Bøker for barn ===
Han skrev også rim og vers for barn og ga ut flere barnebøker. Et av dem begynner slik:
{{sitat|I landet Miramarmora<br/>
var Farao på ferie<br/>
hos farmora og mormora.<br/>
En morgen klatret mormora<br/>
til Farao i furua,<br/>
og så begynte moroa.|''Farao på ferie''}}
I tillegg ga han i 1959 ut en [[ABC-bok]], [[André Bjerkes ABC]], som brukes bl.a. i [[Steinerskole|steinerskolene]].[[Bilde:André Bjerke ca 1980 (72 dpi).png|thumb|Bjerke i sin stue i Schøningsgate rundt 1980{{Byline|André Savik}}]]

===Riksmålsforkjemper===
Han var en av initiativtakerne til [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]], formann i [[Forfatterforeningen av 1952]] fra [[1961]] til gjenforeningen med [[Den Norske Forfatterforening]] i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten etter [[Arnulf Øverland]]. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «[[Ordet (tidsskrift)|Ordet]]» 1950–66. Han utga også en rekke bøker om emnet, som ''Sproget som ikke vil dø, Dannet talesprog'' og ''Babels tårn.'' Innleggene begrenset seg ikke til prosa, men fikk også uttrykk i satiriske dikt som ''Tre og tredve'' («(En riksmåls-regle, tilegnet norske skolebarn –
i håp om at de vil erte sin norsklærer med den.)»

{{sitat|En underskjønn prinsesse<br/>
i all sin silkestas<br/>
gikk morgentur i gresset.<br/>
(Det heter ikke gras!)<br/>
Og tre og tredve terner,<br/>
de fulgte også med.<br/>
(Det heter tre og tredve<br/>
og ikke tretti tre!)<br/>
<br/>
Men hør! Det kom visst noen<br/>
til kongeslottet nu,<br/>
for hovtramp lød på broen.<br/>
(Det heter ikke bru!)<br/>
[..]
<br/>
Prins Klim av Baldakien!<br/>
Prinsessen kjente ham.<br/>
Han trådte frem på stien.<br/>
(Det heter ikke fram!)<br/>
[...]
<br/>
Hun var et par og tyve,<br/>
og han en gammel narr.<br/>
(Det heter par og tyve
og ikke tjue par!)|Fra ''Tre og tredve'' av André Bjerke}}

=== Annet ===
Bjerke skrev også hørespill, og flere av hans romaner og noveller har blitt dramatisert for NRK, deriblant novellen ''Tryllestaven'', som ble tilrettelagt for radio på 1960-tallet. 

Sammen med [[Odd Eidem]] skrev Bjerke flere komiske skuespill, og av disse ble ''Tror du jeg spøker'' oppført i [[København]] og [[Ålborg]] i 1953.

Bjerke var en ivrig foregangsmann for [[fjernsyn]]et. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av [[1960-årene|1960-]] og [[1970-årene]]. [[TV]]-serien ''Streiftog i Grenseland'' (1971–1972), som han spilte inn sammen med [[Harald Tusberg]], ble planlagt som syv programmer, mens det til slutt ble seks. Serien omhandlet blant annet [[Parapsykologi|parapsykologiske]] fenomener og [[Alternativ behandling|alternative behandlingsmetoder av sykdom]]. Et program handlet om [[Nessie|sjøormen i Loch Ness]]. Serien vakte stor oppsikt, og Tusberg mente i sin bok ''Litt av et liv!'' at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele rekken av okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218).
Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer i [[1950-årene]].

Våren 1981 ble Bjerke henvist til å bruke rullestol etter et [[hjerneslag]].<ref>([[Øistein Parmann|Parmann]], s. 9).</ref>{{sitat|Det drømmer et regn mot ruten,<br/>
en stille, unnselig larm<br/>
av vannet som varsomt lister<br/>
seg ned langs min vinduskarm.}}

Han gikk bort 10. januar 1985.

[[Vilde Bjerke]], hans datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), ga i 2002 ut erindringsboken ''Du visste om et land. Om min far André Bjerke''.