Redigerer Anarisulykken (avsnitt)

=== Ulykken ===
I sekkene lå [[Fjellduk|fjellduker]], [[Dunjakke|dunjakker]], [[Sovepose|soveposer]], mat og varm drikke. Da vinden økte ble de nedgravde sittende i skjulet og åtte av de ni frøs i hjel. Den som overlevde, 22-årige Christer Almqvist fra Växjö, var hela tiden aktiv. Han prøvde også å forbedre bivuakken, kom seinere ikke inn igjen, åt noe, men mistet vottene i vinden. Da vinden stilnet den 25. februar [[1978]] prøvde han med bare hender å grave fram og vekke de andre, men gav til slutt opp. Seinere gikk han tilbake til Lunndörrsstugan, fire kilometer unna, med [[Frostskade|forfrosne]] hender og føtter, for å hente hjelp. Han møtte to fiskere som kontaktet [[fjällräddningen]], den svenske fjellredningstjenesten. Då redningstjenesten kom fram til bivuakken ble to av de åtte personene vurdert å vise svake livstegn og de ble transportert med helikopter til [[Östersunds sjukhus|Östersunds sykehus]], der de kort tid senere døde. Ulykken ansporet oppstarten av [[Fjälledarlinjen]] i 1979, en utdannelse for fjellgaider.

Dr. Börje Renström, tidligere overlege i anestesiologi, gjorde en oppsummering av ulykken i en rapport om [[hypotermi]] for [[Socialstyrelsen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.socialstyrelsen.se/publikationer2003/2003-123-6|tittel=Hypotermi - Kylskador - Drunkningstillbud i kallt vatten - Bilag 4 - Anarisolyckan|besøksdato=2018-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170724092245/http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2003/2003-123-6|arkivdato=2017-07-24|dato=Februar 2003|url-status=død|sider=136-137|forlag=Socialstyrelsen}}</ref>, som kort kan sammenfattes slik:

De i gruppen fra Växjö hadde rikelig med mat og godt utstyr. Da været ble dårligere besluttet de å søke ly uten å få klart for seg hvilke forhold som fantes i nærheten. De grov en fordypning som på grunn av den knappe snømengden kun var ca åtti centimeter dyp, og der taket hele tiden holdt på å blåse av. Kun 15-20 m unna fantes 5-6 m dyp snø. Da ytterligere tre personer sluttet seg til gruppen hadde man flere fjellduker og soveposer som ikke ble tatt i bruk.

Den person som kom til å overleve ulykken prøvde å reparere taket i snøhulen, men fikk det ikke til og klarte ikke komme inn igjen fordi snøen hadde tettet inngangen. Verken han eller to av de nyankomne var sultne eller frøs særlig mye, men da de begynte å forstå at de antakelig kom til å fryse i hjel besluttet de to seg senere for ”å gjøre kort prosess" og gikk rett ut i uværet.

Dr. Renström angir en del læringspunkter, blant annet:

* Beslutningen om å finne ly ble tatt på et seint stadium og man burde tatt seg tid til å finne et bedre sted å grave seg ned i snøen. 
* Utrustningen hadde blitt igjen i ryggsekkene, fordi det ikke var mulig å åpne dem med frosne hender. 
* Vottene burde ha vært festet til klærne.
* De var godt påkledd, men skiløperne hadde gått seg svette i starten av turen, og kom til å [[Kuldediurese|væte klærne sine med urin]] inne i snøskjulet, fordi de ikke klarte å kle av seg av seg med kalde fingre.