Redigerer Anakonda-planen (avsnitt)

== Planens opprinnelse ==
Anakonda-planen hadde en historisk utvikling, både i sin opprinnelse og måten det ble brukt i erfaringer fra kampene. Blokaden hadde allerede blitt proklamert av president Lincoln. 19. april 1861, en uke etter bombardementet av [[Fort Sumter]] som markerte krigsutbruddet, annonserte han at havnene til alle utbryterstatene, fra Sør-Carolina til Texas, skulle legges under blokade. Senere ble Virginia og Nord-Carolina lagt til da de også brøt ut.<ref>ORN I, v. 4, s. 156&ndash;157, 340.</ref> Denne ordren var gjeldende helt til krigen var slutt, dermed eksisterte blokaden uavhengig av Scotts plan.

Tidlig i utbryterbevegelsen var statusen til grensestatene Missouri, Kentucky, Maryland og Delaware som alle tillot slaveri, usikker.<ref>Virginia var også en grensestat, men hadde allerede brutt ut da Anakonda ble foreslått.</ref> Alle unntatt Delaware hadde sterke interesser i Sørstatene. Missouri var preget av intern konflikt som tilsvarte borgerkrigen i miniatyr, Maryland ble holdt i Unionen ved å fengsle mange av opposisjonsfraksjonen og Kentucky forsøkte å beholde freden ved å erklære seg nøytral. Kentucky ville hverken hjelpe Nordstatene eller Sørstatene dersom de gikk med på å la staten være i fred.

Siden kongressen ikke var samlet til å godkjenne presidentens initiativ til å slå ned opprøret, falt byrden på å skaffe styrker til krigen på de lojale statenes regjeringer. Ohio var særlig aktive i dette, og skaffet seg tidlig tjenestene til [[George B. McClellan]] som skulle tjene som kommandant over deres milits som generalmajor. I løpet av noen få uker ble statsmilitsene innlemmet i den nasjonale tjenesten og militsene fra Indiana og Illinois ble lagt til hans ansvar. Fra denne maktposisjonen følte han seg forpliktet til å skrive et brev datert 27. april 1861 til general Scott hvor han fremla sin strategi.<ref>ORA I, V. 51/1, s. 338&ndash;339.</ref> Han foreslo en umiddelbar marsj mot Richmond ned langs [[Kanawha (elv)|Kanawha]]-elva. Alternativt, dersom Kentucky forlot Unionen, foreslo han en marsj tvers over staten som skulle ta [[Nashville]]. Etter dette ville han «handle etter omstendighetene».

Scotts anbefaling av McClellans brev som han sendte videre til presidenten, viser at han vurderte strategien, men den var ikke hans foretrukne. For det første var ikke Kanawha særlig brukbar til vanntransport, slik at marsjen måtte gå til fots. Dermed ville marsjen være utsatt for sammenbrudd av menn, hester og utstyr. Mer alvorlig var det at det vestlige Virginia (Vest-Virginia hadde ennå ikke delt seg fra Virginia) fremdeles var svært for Unionen. Ifølge Scotts anslag var fem av syv mot utmeldingen fra Unionen. En invasjon slik det var foreslått ville støte fra seg mange av disse innbyggerne og ville utsette både fiender og venner for krigens ødeleggelser. Det samme argumentet kunne overføres til Kentucky. Kanskje var det mest ødeleggende at krigen slik den var foreslått ville underlegge seg Konføderasjonen bit for bit, mens grensestatene ville bære det meste av byrdene, «i stedet for å omslutte dem alle (nesten) på en gang ved hjelp av en rekke av havner på Mississippi til munningen fra [[Ohio (elv)|Ohio]]-elva og med blokadeskip ved kystlinja.<ref>ORA I, v. 51/1, p. 339.</ref>»

Kimen i Scotts Anakonda-plan er synlig i denne anbefalingen. I løpet av noen få dager hadde han fått tenkt mer på dette, og han sendte inn sitt eget forslag i et brev til McClellan den 3. mai 1861. Et nytt brev, datert 21. mai, var hans siste utkast av planen.

General Scott klarte ikke å overbevise regjeringen om sin strategiske visjon. Han måtte trekke seg før året var omme på grunn av at han var gammel og svekket. Han ble erstattet som øverstkommanderende av nettopp McClellan.