Redigerer Amunda Kolderup (avsnitt)

== Karriere ==
Etter to år hus Lehusen påbegynte Amunda Kolderup en karriere som omreisende operasangerinne, men tross mangfoldige lovhord om hennes store begavelse ble det magre inntekter av hennes opptredener. Særlig i Tyskland høstet hun lovord for sin tekniske briljans.

I [[1874]] ble Kolderup elev av [[Richard Levy]] i [[Wien]]. 18. september [[1875]] fikk hun sin operadebut, ved operaen i [[Olomouc]], som Leonora i [[Verdi|Verdis]] [[Il Trovatore]]. Dette gjorde henne svært etterspurt, og oppdragende kom fortløpende. Frem til høsten [[1878]] var hun engasjert ved operascenene i [[Salzburg]], [[Würzburg]], [[Dessau]] og [[Mannheim]].

Etter dette reiste hun til [[Milano]] for å studere italiensk opera hos professor San Giovanni ved konservatoriet der. Deretter gjenopptok hun sine engasjementer i de tyskspråklige områdene, og suksessen var formidabel. Hun hadde én sesong i [[Aachen]] og én i [[Mainz]]. I mai [[1881]] tiltrådte hun som prima donna ved operaen i [[Kassel]]. Veien til å bli en av Europas fremste operastjerne syntes å ligge åpen for henne. Men allerede 1. oktober samme år falt det hele i grus. I kullisene under en generalprøve til [[Weber|Webers]] [[Oberon]], der hun skulle gestalte ''Rezia'', ble hun rammet av slag. Hun reiste til [[Norge]] for å bli frisk, men allerede ett år etter den katastrofale hendelsen døde hun, bare 35 år gammel.

Blant Kolderups fremste roller var ''Selika'' i [[Giacomo Meyerbeer|Meyerbeers]] ''Afrikanerinnen'', ''Valentine'' i ''Hugenottene'', også av Meyerbeer, ''Margrethe'' i [[Faust|Faust (opera)]], ''Elsa'' i [[Wagner|Wagners]] [[Lohengrin (opera)|Lohengrin]], ''Grevinne Almaviva'' i [[Mozart|Mozarts]] [[Figaros bryllup]], ''Mathilde'' i [[Rossini|Rossinis]] [[Wilhelm Tell (opera)|Wilhelm Tell]] og ''Elizabeth'' i Wagners [[Tannhäuser]].
<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1882 | tittel = Fædrelandsvennen 1882.10.02 | utgivelsessted = Norge, Vest-Agder, Kristiansand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18821002_8_115_1 | side = 2 }}</ref> 

Etter Kolderups død ble det sagt at Norge hadde mistet sin fremste sangerinne. Man beklaget samtidig de kummerlige kår operakunsten levde under i Norge, og han hun var blitt nødt til å utfolde sitt fremragende talent i utlandet.