Redigerer Amu-Darja (avsnitt)

== Geografi ==
Amu-Darja har sitt utspring i [[Pamirfjellene]] i Tadsjikistan, hvor elvene [[Pamir (elv)|Pamir]] og [[Wakhan]] begge er blitt regnet som Amu-Darjas kilde. Pamir-elva begynner i innsjøen [[Zor Kul]] på grensa mellom Tadsjikistan og [[Afghanistan]], mens Wakhan starter fra en [[isbre]] øverst i Waghjirdalen, hvor Afghanistans, [[Pakistan]]s og [[Folkerepublikken Kina|Kinas]] grenser møtes.

Rundt 50&nbsp;km nedenfor sine kildeområder løper Pamir- og Wakhanelvene sammen og danner elva [[Pjandzj]]. Pjandzj renner først mot sørvest, før den ved byen Eshkashem snur mot nord gjennom [[Hindu Kush]]. Elva renner mellom høye fjell i en dyp og kløftlignende dal. Etter rundt 200&nbsp;km bøyer Pjandzj gradvis først mot nordvest, før den senere igjen renner i sørvestlig retning, til den løper sammen med sin største sideelv, [[Vakhsj]]. Den endrer ved samløpet navn til Amu-Darja, og dette markerer også overgangen fra den trange Pjandzjdalen til det brede og åpne dalføret til Amu-Darja.

Elva danner grensen mellom [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] helt fra Zor Kul-sjøen i Pamir til den renner inn i Usbekistan rundt 70&nbsp;km nedstrøms fra samløpet med Vakhsj. Herfra danner den grensa mellom Afghanistan og [[Usbekistan]] over ca. 200&nbsp;km, og passerer [[Termiz]] og [[Den Afghansk-Usbekiske vennskapsbru]]. Elva danner deretter grensa mellom Afghanistan og [[Turkmenistan]] for ytterligere 100&nbsp;km før den ved [[Mukri]] forlater grensa og renner inn i ørkenen i Turkmenistan. Her ligger også starten på [[Karakumkanalen]], som leder vann fra Amu-Darja til [[Mary (Turkmenistan)|Mary]] og [[Aşgabat]] i de sentrale delene av Turkmenistan lengre vest. Like etter, ved [[Kerki]], tar [[Karsjikanalen]] av til høyre, og leder vann til [[Talimardsjan-reservoaret]] og jordbruksområdene sør i Usbekistan.

Amu-Darja renner deretter mot nordvest gjennom Turkmenistans ørken. Elva danner skillet mellom [[Ørken|ørknene]] [[Karakum]] i sør og [[Kysylkum]] i nord. Den passerer Turkmenabat, og blir igjen grenseelv over to korte strekninger, denne gang mellom Turkmenistan og Usbekistan. Elva renner nå inn i Usbekistan, hvor den før 1970-tallet delte seg opp i mange vannveier som utgjorde elvas [[elvedelta|delta]] ved munningen i Aralsjøen. Men etter at elva har passert [[Urgentsj]], [[Daşoguz]] og [[Nukuz]], forsvinner den nå oftest i ørkenen og rekker sjelden frem til Aralsjøen lenger.

Historiske nedtegnelser viser at elva i forskjellige perioder har rent både til [[Aralsjøen]] (fra sør) og til [[Det kaspiske hav]] (fra øst). Opp til rundt 500&nbsp;f.kr. rant elva mot vest fra Khorezm-oasen til [[Sarykamysjsjøen]], og videre til Det kaspiske hav. Enkelte kilder tyder også på at vannføringen fra de store isbreene i Pamir på 1200- og 1300-tallet e.kr. var stor nok til at Aralsjøen rant over, med avløp mot Det kaspiske hav. Fra 1600-tallet har imidlertid elva utelukkende munnet ut i Aral, unntatt ved flommer store nok til at vann rant over til Sarykamysjsjøen.

Amu-Darja var tidligere seilbar over 1450&nbsp;km, fra Aralsjøen til Termiz, men de nederste strekningene (nedstrøms Turkmenabat) er nå ikke lenger seilbare på grunn av elvas reduserte vannføring. Men selv før dette var båttrafikken på Amu-Darja beskjeden, på grunn av dens skiftende og ustabile elveløp.