Redigerer Amsterdam (avsnitt)

== Geografi ==
<div style="float:right;clear:right;">[[Fil:Amsterdam Photo 2020 Copernicus Sentinel-2.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Amsterdam]]
[[Fil:2010-10-25 Amsterdam.jpg|miniatyr|Luftfoto av Amsterdam {{Byline|Chell Hill (2010)}}]]
[[Fil:Montelbaanstoren aan de Oude Schans vlak bij de Kikkerbilssluis Amsterdam Nederland Foto Wolfgang Pehlemann IMG 2176.jpg|miniatyr|Kanalen Oude Schans med Montelbaan Tower i City of Amsterdam]]
</div>

Byen Amsterdam ligger ved breddene av [[Amstel]] elven, samt ved [[Ĳ (Amsterdam)|Ĳ]]-sjøen.

Amsterdam sprer seg ut syd for [[Amsterdam Centraal|Amsterdam hovedbanestasjon]]. Hovedgaten heter [[Damrak]] og leder ut i [[Rokin]].<ref>[https://web.archive.org/web/20080501102559/http://www.4holidays.gr/netherlands_amsterdam_description.html www.4holidays.gr] Reisebyrås hjemmeside med informasjon om Amsterdam</ref> Området øst for Damrak er det eldste området og er kjent som ''[[De Wallen (Holland)|de Wallen]]'' («murene») etter de [[middelalderen|middelalderske]] murene rundt byen – dette området inneholder blant annet byens [[red-light district]]. Øst for ''de Wallen'' ligger det gamle jødiske kvarteret [[Waterlooplein]].<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/netherlands.html www.jewishvirtuallibrary.org] Jødisk virtuelt bibliotek (Israelsk-Amerikansk vennskapsforening)</ref><ref>[http://www.euronet.nl/users/edusoft/waterloo/indexeng.html www.euronet.nl] Hjemmeside om Waterloopladsen</ref> Et område, opprinnelig fra det 1600-tallet, kjent som ''Grachtengordel'', som blant annet inkluderer tre konsentriske kanaler, omkranser byens hjerte. Utenfor ''Grachtengordel'' ligger bydelene [[Jordaan]] og [[Pijp]], som opprinnelig ble bygget til arbeidere, men som nå er befolket av studenter, kunstnere og familier, som vil litt vekk fra sentrum, og disse bydelene utgjør til sammen [[latinerkvarter]]et.<ref>[http://www.amsterdam.info/depijp/ www.amsterdam.info/depijp] Amsterdams turistbyrå (info om De Pijp</ref> Øst for ''Grachtengordel'' ligger [[Museumplein]], som rommer byens vigtigste museer, og [[Vondelpark]], som er en park fra 1800-tallet oppkalt etter den nederlandske forfatteren [[Joost van den Vondel]].

Flere deler av byen og det omgivende området ligger på [[polder]] og kan kjennes på dets [[suffiks]] ''-meer'', som betyr «sjø», som for eksempel [[Aalsmeer]], [[Bijlmermeer]], [[Haarlemmermeer]] og [[Watergraafsmeer]].

=== Kanalene ===
De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: [[Singel]], [[Herengracht]] (''Herrekanalen''), [[Keizersgracht]] (''Keiserkanalen''), [[Prinsengracht]] (''Prinsekanalen'') og ytterst [[Singelgracht]].
[[Fil:Amsterdam canals.jpg|miniatyr|venstre|En typisk kanal i Amsterdam]]
[[Fil:KeizersgrachtReguliersgrachtAmsterdam.jpg|venstre|miniatyr|Utsikt over Reguliersgracht]]
Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket [[byplanlegging]]. Før 1700 gjennomgikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-fjorden. De tre innerste kanalene omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som ''grachtengordel''<ref>[http://www.jlgrealestate.com/English/Amsterdam/Grachtengordel/ www.jlgrealestate.com] {{Wayback|url=http://www.jlgrealestate.com/English/Amsterdam/Grachtengordel/# |date=20140104235208 }} En eiendomsmeglers hjemmeside med beskrivelse av Grachtengordel</ref>, og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en [[vollgrav]] og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.<ref>{{Cite book| last = Taverne| first = E. R. M.| title = In 't land van belofte, in de nieue stadt: ideaal en werkelijkheid van de stadsuitleg in de Republiek, 1580-1680 (In the land of promise, in the new city: ideal and reality of the city lay-out in the [Dutch] Republic, 1580-1680)| publisher = Schwartz| date = 1978| location = Maarssen| isbn = 90-6179-024-7}}</ref>

Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.

Utgravingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren [[Geert Mak]] beskriver det) – ''ikke'' fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i [[1613]]. Etter [[1656]], når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, [[pleiehjem]], [[teater|teatre]] og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.<ref>{{Cite book| last = Mak| first = G.| title = Een kleine geschiedenis van Amsterdam| publisher = Uitgeverij Atlas| date = 1995| location = Amsterdam/Antwerp| isbn = 90-450-1232-4}}</ref>

Når byen består av rundt 90 øyer er det behov for mange bruer og Amsterdam har mer enn 1200 av dem. En av bruene er [[Python Bridge]] som ble bygget i 2001 og vant International Footbridge Award i 2002.<ref>{{Kilde www|url=http://geography.howstuffworks.com/europe/geography-of-amsterdam.htm|tittel=HowStuffWorks "Geography of Amsterdam"|besøksdato=2022-03-24|dato=2014-07-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140709051911/http://geography.howstuffworks.com/europe/geography-of-amsterdam.htm|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.west8.com/projects/bridges_borneo_sporenburg/|tittel=Bridges Borneo-Sporenburg|besøksdato=2022-03-24|språk=en-US|verk=West 8}}</ref>

=== Veinettet ===
[[Motorvei|Motorveinettet]] i Nederland er designet med Amsterdam som sentrum.<ref name="Autosnelweg 1930">{{Kilde www
 |url=http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs04.htm 
 |tittel=Autosnelweg.nl - Geschiedenis Autosnelwegen in Nederland (1927-1940) 
 |besøksdato=2007-04-19 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Autosnelweg.nl 
 |sider= 
 |språk=nederlandsk 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070310145952/http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs04.htm 
 |arkivdato=2007-03-10 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> I [[1932]] ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle gå ut fra Amsterdam.<ref name="Autosnelweg 1930" /> Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom [[1968]] og [[1974]] ble ringveien A10 åpnet.<ref name="Autosnelweg 1970">{{Kilde www
 |url=http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs07.htm 
 |tittel=Autosnelweg.nl - Geschiedenis Autosnelwegen in Nederland (1950→1973) 
 |besøksdato=2007-04-19 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Autosnelweg.nl 
 |sider= 
 |språk=nederlandsk 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070316030152/http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs07.htm 
 |arkivdato=2007-03-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

Avkjøringer på A10 lar biler komme inn i sentrum via en av de 18 byveiene, som er nummerert s101 til s118. S100 kalles sentrumring og er en mindre ringvei, som omslutter den sentrale delen av byen.

=== Klima ===
Amsterdam har et moderat [[temperert klima]], hvor værsystemene er sterkt påvirket av Amsterdams nærhet til [[Nordsjøen]] mot vest og dennes fremherskende nordvestvinder. Vintrene er milde, i gjennomsnitt over frysepunktet, kuldegrader er dog ikke uvanlig for eksempel i forbindelse med, at østlige og nordøstlige vinder blåser inn fra [[Sentral-Europa]], [[Skandinavia]] og [[Russland]]. Somrene er lune. Dager med målbart [[nedbør]] er alminnelige, men allikevel har Amsterdam et gjennomsnitt på mindre end 760 mm nedbør pr. år. Mesteparten av nedbøren faller som støvregn eller lett regn. Stormer fra vest kan derimot ta med seg mye regn på en gang, noe som skaper problemer i byen, fordi de store vannmengdene må pumpes til høyereliggende landområder eller til havet rundt byen. De store vannområdene gjør at overskyete og tåkete dager er vanlige, særlig i de kjøligere månedene oktober til mars..

{| class="wikitable" style="font-size:90%;border:0px;text-align:center;line-height:120%;clear:left;"
! style="background: #99CCCC; color: #000080" height="17" |Måned
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Jan
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Feb
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Mar
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Apr
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Mai
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Jun
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Jul
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Aug
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Sep
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Okt
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Nov
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Des
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | År
|-
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |Gnms høy °C
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 5,4
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 6,0
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 9,2
| style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 12,4
| style="background: #FFCC66; color:#000000;" | 17,1
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 19,2
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 21,4
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 21,8
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 18,4
| style="background: #FFCC66; color:#000000;" | 14,1
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 9,2
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 6,5
| style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 13,4
|-
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" height="16;" |Gnms lav °C
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 0,5
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 0,2
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 2,4
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 4,0
| style="background: #FFFF99; color: black;" | 7,8
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 10,4
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 12,5
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 12,3
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 10,2
| style="background: #FFFF99; color: black;" | 7,0
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 3,9
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 1,9
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 6,1
|-
| colspan="14" style="text-align:center;font-size:90%;"|''Kilde: [http://www.worldweather.org/037/c00143f.htm#climate]''
|}