Redigerer Amorgos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Amorgos-14.jpg|thumb|Gatebilde på øya.]]
Amorgos har hatt mange navn, blant annet ''Yperia, Patagy'', eller ''Platagy, Pagali, Psikia'' og ''Karkisia''. Deler av øya er kalt ''Aspis'' hvor oldtidens tempel for gudinnen [[Afrodite]] sto. Grunnet navnet Minoa kan man anta at Amorgos har blitt bosatt av [[Minoisk kultur|minoriske]] folk fra [[Kreta]] i forhistorisk tid, men det er ingen arkeologiske funn som støtter denne teorien.<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/3/gh351.jsp?obj_id=2568 Ιστορικό]   {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/gh351.jsp?obj_id=2568 |date=20100713122200 }}, det gresk ministerium for kultur og turisme</ref>

En gang rundt 630 f.Kr. ledet poeten [[Semonides av Amorgos|Semonides]] opprettelsen av en bosetning fra [[Samos]] på Amorgos. I tidens løp endret øyas navn til ''Amolgon'' eller ''Amourgon''. Etter [[400-tallet]] e.Kr. kan man også finne navnet ''Amoulgos'' fra biskop Theodoros som signerte en synode i [[Konstantinopel]] som «Theodoros, biskop av Parion, Sifnion, og Amoulgion». Den greske geografen [[Skylaks]] nevnte øya som ''Tripoli'' (en omseiling av Kykladene), og det var kjent som ''Yamurgi'' under [[Det osmanske rike|osmansk overherredømme]] i årene [[1566]]–[[1829]].

På 400-tallet f.Kr. var de tre [[Polis|poleis]] på Amorgos, levningene av de gamle byene [[Minoa (Amorgos)|Minoa]], Arkesine og Aigiale, fortsatt virksomme og under beskyttelse av [[det athenske sjøforbundet]]. I sjøslaget ved Amorgos i 322 f.Kr. ble den athenske flåten beseiret av [[Kongeriket Makedonia|makedonerne]], som betydde slutten på Athen som en sjømakt.

Som følge av [[diadokene]]s krig, etterfølgerstriden etter [[Aleksander den store]], kom øya inn under [[Rhodos]]. Festningsverk, inkludert en rekke vakttårn, ble spredt over hele øya. Fra den [[Hellenismen|hellenistiske]] og [[romersk]]e perioden viser at Amorgos med sin havn Katapola forble et viktig handelssted. I romersk tid ble øya også et egnet sted å sende forviste romerne fra adelen. I [[senantikken]] var Khora på en befestet høyde på østkysten øyas hovedstad. Det er avdekket tidlige bysantinske kirker i Katapola og Arkesini.

Etter [[det fjerde korstog]] i [[1207]] havnet øya inn under [[hertugdømmet Naxos]], men ble gjenerobret av den [[Østromerriket|bysantinske]] flåten til keiser [[Johannes III Ducas Vatatzes]] (1222–1254). I de urolige årene som fulgte og stadig plaget av angrep fra pirater flyttet mange av øyboerne til Kreta.

Med erobringen av øya av tyrkiske piraten [[Khair ed-Din]] begynte det [[Det osmanske rike|osmanske]] styret i [[1537]] og varte fram til [[1829]]–[[1830]]. Under den russisk-tyrkiske krig ble Amorgos okkupert av den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] flåten. Under den greske frigjøringskrigen søkte flyktninger fra øya [[Kasos]] tilflukt på Amorgos.<ref>Kaletsch: «Amorgos» i: Lauffer (red.): ''Griechenland. Lexikon der historischen Stätten''.</ref>

Et mektig [[jordskjelv]] den 9. juli [[1953]], 7,5 på [[Richters skala]], førte til at flere døde.<ref>Επίτομο Γεωγραφικό Λεξικό της Ελλάδος (Geografisk leksikon av Hellas), Μιχαήλ Σταματελάτος, Φωτεινή Βάμβα-Σταματελάτου, εκδ. Ερμής, ΑΘήνα 2001</ref> Skjelvet førte til en [[flodbølge]] på sørkysten av Amorgos som var rundt tyve meter høy. Det var den største hendelse av dette slaget i Egeerhavet på 1900-tallet.<ref>Okal, Emile A. et al (2009): [http://www.earth.northwestern.edu/people/emile/PDF/EAO202.pdf «The 1956 earthquake and tsunami in Amorgos, Greece»] (PDF) i: ''Geophys. J. Int.'' (2009) '''178''', s. 1533–1554, doi: 10.1111/j.1365-246X.2009.04237.x</ref>