Redigerer Ammianus Marcellinus (avsnitt)

== Forfatterskap ==
I [[Roma]] skrev Marcellinus på latin [[Romerriket]]s historie fra [[Nerva]]s tiltredelse i [[96]] og fram til [[Valens]] død i [[slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] i [[378]],<ref>Kagan, Kimberly (2006): ''The Eye of Command'', s. 22</ref> i praksis fortsatte han historien til [[Tacitus]]. Det er antatt at han fullførte sitt verk før [[391]] ettersom han ved 22.16.12 priser tempelet [[Serapeion i Alexandria|Serapeum]] i [[Egypt]] som Romerrikets storhet, og dette tempelet ble ødelagt av kristne mot slutten av dette året. ''Res Gestae'' (Rerum gestarum Libri XXXI) var opprinnelig i 31 bøker, men de første 13 har gått tapt.<ref>Historikeren T.D. Barnes har argumentert for at det var faktisk 36 bøker, hvilket innebærer at 18 bøker har gått tapt.</ref> Den bevarte 18 gjenstående bøker dekker perioden fra 353 til 378. Som en helhet har verket blitt betraktet som særdeles verdifullt ved å være en klar, sammenhengende og generelt upartisk redegjørelse av hendelsene slik de ble opplevd og vurdert av en samtidig. Som så mange andre antikke historikere hadde også Ammianus en sterk politisk og religiøs agenda som han fulgte, og satte Konstantius II opp som kontrast til Julian og hvor den førstnevnte ikke kom godt ut av. Som alle antikke forfattere var han dyktig i [[retorikk]], og det vises i hans verk.

Hans tallrike beskrivelser av slagscener er en merkelig blanding av episke klisjeer hvor elver renner med blod og piler formørker himmelen.<ref name="Burrow163">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 163</ref> Han er også glad i å sammenligne med dyr: [[Gallus]] måtte trekke seg tilbake «som en slange såret av et spyd...», skriver han et sted, og et annet sted er Gallus «som en løve som har smakt menneskekjøtt...»<ref name="Burrow161">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 161</ref>