Redigerer Amfitrite (avsnitt)

== Representasjon og kult ==
[[Fil:JacobdeGheynII-NeptuneandAmphitrite.jpg|right|thumb|''Neptun og Amfitrite'' av 1500-tallet hollandske kunstner [[Jacob de Gheyn II]]]]
Selv om Amfitrite ikke figurerer i gresk ''cultus'' var hun i [[Arkaisk tid|den arkaiske tiden]] av framtredende betydning: for i [[den homeriske hymne]]n til [[Apollon]] er hun ved Apollons fødsel blant «alle de øverste gudinnene, [[Dione]] og [[Rhea]] og [[Iknaia]] og [[Themis]] og den høytjamrende Amfitrite». 

[[Thesevs]] så i undervannshallene til sin far Poseidon døtrene til Nereus danse med flytende føtter, og «ærverdige, okseøyete Amfitrite», som lutret ham med sin bryllupskrans, i henhold til et fragment av den antikke poeten [[Bacchylides]]. Forskeren [[Jane Ellen Harrison]] anerkjente i den poetisk behandlingen et autentisk ekko av Amfitrites tidligere betydning: «Det ville ha vært langt enklere for Poseidon å anerkjenne sin egen sønn... myten tilhører til det tidlige mytologiske laget da Poseidon ennå ikke var blitt sjøens konge, eller i det minste, ennå ikke den høyeste der – Amfitrite og nereidene styrte der med sine tjenere, [[Triton (gresk mytologi)|tritonene]]. Selv så sent som Iliadens Amfitrite er ennå ikke ''Neptuni uxor'' (Neptuns hustru)».<ref>Harrison, «Notes Archaeological and Mythological on Bacchylides» i ''The Classical Review'' 12.1 (Februar 1898, ss. 85-86), s. 86.</ref>

Amfitrite, «den tredje som omkretser (sjøen)»<ref>Graves, Robert: ''The Greek Myths''. 1960.</ref> var så fullstendig begrenset i hennes autoritet til sjøen og vesenene i den at hun var bortimot aldri assosiert med sin ektemann, enten for dyrkelse eller i kunstverk, unntatt når Poseidon ble tydelig anerkjent som guden som kontrollerte sjøen. Et unntak kan være kultbildet av Amfitrite som [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] som i tempelet til Poseidon ved [[Korinteidet]] (''ii.1.7'').

Den respekterte [[Pindar]]os anerkjente i sin sjette olympiske ode Poseidons rolle som «sjøens store gud, ektefelle til Amfitrite, gudinne av den gylne spindel». For senere poeter ble Amfitrite kun en [[metafor]] for sjøen: [[Evripides]], i ''Cyclops'' (702) og [[Ovid]], i ''Metamorphoses'', (i.14).

[[Eustathios fra Thessaloniki]] sa at Poseidon først så Amfitrite danse ved Naxos sammen med de andre nereidene<ref>Eustathios fra Thessaloniki: ''Kommentar til Odysséen'' 3.91.1458, linje 40.</ref> og førte henne med seg.<ref>Bryllupet til Neptun (Poseidon) og Amfitrite er et emne hos maleren [[Nicolas Poussin]] i et maleri som i dag er i [[Philadelphia]], [[USA]].</ref> Men i en annen versjon av myten flykter hun fra hans tilnærmelser til [[Atlas (mytologi)|Atlas]]<ref>''ad Atlante'', i [[Gaius Julius Hyginus]]' ord.</ref> og til den fjerneste avkroker i sjøen; der søker Poseidons delfiner henne gjennom alle sjøens øyer og finner, taler overtalende på Poseidons vegne, om vi skal tro [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<ref>«...qui pervagatus insulas, aliquando ad virginem pervenit, eique persuasit ut nuberet Neptuno...». [[Oppian]]s ''Halieutica'' I.383-92 har et tilsvarende avsnitt.</ref> og delfinene ble belønnet med å bli plassert blant stjernene i konstellasjon ''Delphinus'' (''[[Gulflankedelfin|Delfinen]]'').<ref>''Catasterismi'', 31; Hyginus, ''Poetisk astronomi'', ii.17, .132.</ref>

I kunsten på [[Greske vaser|greske vasemaleri]] og i [[mosaikk]] ble Amfitrite skilt ut fra andre nereider kun ved sine dronningattributter. I kunstverk, både antikke og malerier etter [[renessansen]], er hun representert enten på tronen ved Poseidons side eller kjørende sammen med ham i en vogn trukket av sjøhester (''[[hippokampos]]''), eller andre fantastiske skapninger fra havets dyp, og bemannet av tritoner og nereider. Hun er kledt i dronningkappe og har nett i håret. Kloene til [[krabbe]]r er stundom vist i tilknytning til hennes templer.