Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

== Historie ==
=== Innvandring til Amerika ===
[[Fil:Spreading homo sapiens la.svg|thumb|450px|Kart over [[tidlige menneskelige folkevandringer]]<ref>Burenhult, Göran (2000): ''Die ersten Menschen'', Weltbild Verlag, ISBN 3-8289-0741-5</ref>]]
Detaljene til den [[Paleo-indianere|paleo-indianske]] innvandring til og gjennom Amerika, inkludert datoer og reiseruter, er fortsatt emne for pågående forskning og akademisk diskusjon.<ref name="Pauketat2012">Pauketat, Timothy R. (2012): [http://books.google.com/books?id=yf8j0b7gLvUC&pg=PA86 ''The Oxford Handbook of North American Archaeology'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538011-8. s. 86</ref><ref name="CordellLightfoot2008">Cordell, Linda S.; Lightfoot, Kent; McManamon, Francis; Milner, George (2008): [http://books.google.com/books?id=arfWRW5OFVgC&pg=RA3-PA249 ''Archaeology in America: An Encyclopedia''] '''4'''. ABC-CLIO. ISBN 978-0-313-02189-3. s. 3</ref> I henhold til [[arkeologi]]ske og [[Genetikk|genetiske]] bevis, ble Nord- og Sør-Amerika de siste kontinentene som ble befolket av menneskeheten.<ref name="Pauketat2012" /> I løpet av [[Wisconsin-istiden]], 50 000-17 000 år siden, ble havnivået så lavt at det gjorde det mulig for mennesker å bevege seg over [[Beringlandbrua]] som knyttet [[Sibir]] i nordøstlige Asia til [[Alaska]] i nordvestlige Nord-Amerika.<ref>[https://www.cambridgedna.com/genealogy-dna-ancient-migrations-slideshow.php?view=step7 «An mtDNA view of the peopling of the world by Homo sapiens»]. ''Cambridge DNA Services''. 2007. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20110511091253/https://www.cambridgedna.com/genealogy-dna-ancient-migrations-slideshow.php?view=step7 originalen] den 11. mai 2011</ref><ref name="Goebel">Goebel, T.; Waters, M.R.; O'Rourke, D.H, (2008): [http://www.centerfirstamericans.com/cfsa-publications/Science2008.pdf «The Late Pleistocene Dispersal of Modern Humans in the Americas»] (PDF) i: ''Science (The Center for the Study of First Americans)'' '''319''' (5869), s. 1497–502. doi:[https://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1153569 10.1126/science.1153569]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18339930 18339930]</ref> Alaska var [[Refugium (økologi)|isfri]] grunnet [[Regnskygge|lite snøfall]], noe som gjorde det mulig for en liten befolkning å eksistere. [[Innlandsis]]en dekket det meste av Nord-Amerika under [[kvartær]]tiden og forhindret [[Nomade|nomadisk]] bosetning og begrenset dem til Beringlandbrua for tusenvis av år.<ref>[http://www.nytimes.com/2014/03/13/science/linguistic-study-sheds-new-light-on-peopling-of-north-america.html?ref=science «Pause Is Seen in a Continent’s Peopling»]. ''New York Times''. 13. mars 2014.</ref><ref>Pielou, E.C. (1991): [http://books.google.ca/books?id=MO4QFKshlVcC&lpg=PP1&dq=fter%20the%20Ice%20Age%20%3A%20The%20Return%20of%20Life%20to%20Glaciated%20North%20America&pg=PP1#v=onepage&q&f=true ''After the Ice Age : The Return of Life to Glaciated North America'']. University Of Chicago Press. ISBN 0-226-66812-6.</ref><ref name="Genetic">[http://phys.org/news169474130.html «The peopling of the Americas: Genetic ancestry influences health»]. ''Scientific American'' 14. august 2009</ref> [[Genetikk|Genetiske]] undersøkelser av urbefolkningen antyder at de første bosetterne i Amerika delte en enkelt liten befolkning som de nedstammet fra, en som utviklet seg i isolasjon, begrenset til Beringlandbrua.<ref name="SpencerWells2">Wells, Spencer; Read, Mark (2002): [http://books.google.com/books?id=WAsKm-_zu5sC&lpg=PP1&dq=The%20Journey%20of%20Man&pg=PA138#v=onepage&q&f=true ''The Journey of Man – A Genetic Odyssey'']. Random House. ISBN 0-8129-7146-9. s. 138–140</ref>

Denne isolasjonen i og ved Beringlandbrua kan ha vart mellom 10 000 og 20 000 år.<ref>Than, Ker (2008): [http://news.nationalgeographic.com/news/2008/02/080214-america-layover.html «New World Settlers Took 20,000-Year Pit Stop»] i: ''National Geographic Society''.</ref><ref>Sigurğardóttir, S.; Guicher, J.R.; Stefansson, K.; Donnelly, P. (2000): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1378010 «The mutation rate in the human mtDNA control region»] i: ''Am J Hum Genet'' '''66''' (5), s. 1599–609. doi:[https://dx.doi.org/10.1086%2F302902 10.1086/302902]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1378010 1378010]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10756141 10756141].</ref><ref>Viegas, Jennifer: «First Americans Endured 20,000-Year Layover» i: [http://news.discovery.com/ ''Discovery News'']. Sitat: «Archaeological evidence, in fact, recognizes that people started to leave Beringia for the New World around 40,000 years ago, but rapid expansion into North America didn't occur until about 15,000 years ago, when the ice had literally broken.»</ref> Rundt 16 500 år siden begynte isbreene å smelte og gjorde det etter hvert mulig for denne befolkningen å bevege seg sørover og østover inn i Canada og bortenfor.<ref name="CordellLightfoot2008" /><ref>Dyke, A.S.; Moore, A.; & Robertson, L. (2003): [http://geopub.nrcan.gc.ca/moreinfo_e.php?id=214399 ''Deglaciation of North America.''] {{Wayback|url=http://geopub.nrcan.gc.ca/moreinfo_e.php?id=214399 |date=20120216073131 }} Geological Survey of Canada Open File, 1574. (32 digitale kart i skala 1:7 000 000 med medfølgende digital kronologisk database og en poster (to ark) med fullstendig kartserie.)</ref><ref>Jordan, David K (2009): [http://www.anthro.ucsd.edu/~dkjordan/arch/beringia.html «Prehistoric Beringia»] {{Wayback|url=http://www.anthro.ucsd.edu/~dkjordan/arch/beringia.html |date=20140212155854 }}. Universitetet i California-San Diego.</ref> Disse folkene er antatt å ha blitt fulgt av flokker av [[pleistocen]]tidens nå utdødde [[megafauna]] (store dyr som eksempelvis [[mammut]]) langs de isfrie korridorene som åpnet seg.<ref name="Genetic" /> Andre reiseruter som kan ha ført til innvandring, enten til fots eller ved primitive båter, ville ha gått langs [[Stillehavet]]s nordvestlige kyst til Sør-Amerika.<ref>Fladmark, K. R. (2. januar 1979): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/279189?sid=21105862025471&uid=3738744&uid=4&uid=2 «Alternate Migration Corridors for Early Man in North America»] i: ''American Antiquity'' '''44''' (1), s. 55-69; JSTOR 279189.</ref> Bevis på det siste ville ha vært dekket av økning av havnivået til mer enn 120 meter siden siste istid.<ref>[http://www.realclimate.org/index.php/archives/2009/01/sea-will-rise-to-levels-of-last-ice-age/ 68 Responses to "«Sea will rise 'to levels of last Ice Age»], Center for Climate Systems Research, Columbia University</ref>

[[Fil:Glyptodon old drawing.jpg|thumb|right|[[Paleo-indianere]] jakter på en [[Glyptodont]], utdødd [[Gomlere|gomledyr]].]]
Tidsrekkevidden på 40 000–16 500 er vanskelig å begrense nøyaktig og er åpen for akademisk diskusjon.<ref name="Pauketat2012" /><ref name="CordellLightfoot2008" /> Hva som er fastlagt er følgende:
* En opprinnelse i [[Sentral-Asia]].
* Utstrakt innvandring og bosetning i Nord- og Sør-Amerika ved slutten av siste istid, en gang mellom 16 000–13 000 år før nåtiden.

[[Cloviskulturen]], den tidligste bestemt daterte forhistoriske [[Paleo-indianere|paleo-indianske]] kulturen i Amerika, oppsto en gang rundt 11 500 ''RCBP'' ([[Karbondatering|karbondaterte]] år før nåtiden)<ref>[http://www.enotes.com/arch-encyclopedia/rcybp The Concise Oxford Dictionary of Archaeology]. ''Enotes.com''.</ref> tilsvarende med mellom 13 500 til 13 000 kalenderår siden. I [[2014]] ble [[autosom]]al [[DNA]] av et barn som er 12 500+ år gammel sekvensert; barnet ble funnet i [[Montana]] funnet i nærheten av flere levninger som tilknyttet cloviskulturen.<ref name="Rasmussen">Rasmussen, M.; Anzick, S. L. et al. (13. februar 2014): «The genome of a Late Pleistocene human from a Clovis burial site in western Montana» i: ''Nature'' '''506''' (7487), s. 225–229. doi:[https://dx.doi.org/10.1038%2Fnature13025 10.1038/nature13025]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24522598 24522598].</ref> Disse dataene indikerte at dette individet var fra en befolkning som direkte var forfedre til dagens urbefolkning i Nord- og Sør-Amerika. Implikasjonen her er at det var en tidlig divergens mellom befolkningene mellom nordlige og sentrale og sørlige Amerika. Hypotesen som hevdet at det var innvandringer ''senere'' enn cloviskulturen har blitt utelukket.<ref name="Rasmussen" />

Tilsvarende har skjelettet til en tenåringspike (døpt til «Naia» etter en vannymfe fra [[gresk mytologi]]) funnet i [[2007]] i et oversvømmet grottesystem i [[Sistema Sac Actun]] øst på [[Yucatán]]halvøya i [[Mexico]]. Hennes [[DNA]] har blitt undersøkt og ved å være 13 000 år gammel er hun betraktet som det eldste genetisk intakte skjelettet som er funnet på den vestlige hemisfære. Hennes DNA indikerer at hun var fra en avstamning som var avledet fra Asia og er i overensstemmelse med DNA i dagens urbefolkning.<ref>[http://www.abc.net.au/news/2014-05-16/13000-year-old-skeleton-found-in-mexican-cave/5456472 «13,000-year-old skeleton found in Mexican cave oldest ever uncovered in western hemisphere: study»], ''ABC Online'', 16. mai 2014</ref>

Redskaper framstilt av stein, særskilt skrapere og pil- og spydspisser, er de fremste arkeologiske bevis på menneskelig aktivitet i Nord- og Sør-Amerika. [[Litisk analyse]], [[steinalder]]menneskenes teknikk på å slå flak av steinredskaper for å spisse og bearbeide dem, er den teknikken som benyttes av arkeologer for å klassifisere kulturepoker i den forhistoriske tiden (se [[Steinverktøy]]).<ref name="Method">Willey, Gordon & Phillips, Philip (1958): [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=6136197 «Method and Theory in American Archaeology»] {{Wayback|url=http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=6136197 |date=20120628025551 }}, Universitetet i Chicago. Digitalisert online av Questia Media</ref>

=== Førkolumbisk tid ===
* ''Se hovedartikkel, [[Førkolumbisk]]''
[[Fil:Langs N.Amer.png|thumb|left|300px|Urbefolkningens språkfamilier i Nord-Amerika.]]
Førkolumbisk tid innebærer alle perioder i forhistorisk og historisk tid i Nord- og Sør-Amerika før den første kontakten, invasjonen og innvandringen fra Europa og siden Afrika gjorde seg gjeldende med sin innflytelse. Det er en tid som strekker seg fra den opprinnelige bosetning i [[Paleolitikum|senpaleolittisk tid]] og fram til [[Europeisk kolonisering av Amerika|den europeiske kolonisering]] under [[tidlig moderne tid]].

Reelt sett var det den norrøne [[Leiv Eiriksson]] den første europeer som oppdaget og gikk i land i Amerika rundt år [[1000]], da i et område som han kalte [[Vinland]] og som siden ble hetende [[Newfoundland]]. Hans ekspedisjoner resulterte i flere bosetninger, men ingen som ble langvarige, og fikk således ingen betydning for den eksisterende befolkningen på kontinentet.<ref>Ingstad, Helge (1959): ''Landet under Leidarstjernen'', Oslo, s. 253–272.</ref> Mens man teknisk sett viser til tiden før Christofer Columbus' sjøreiser i tiden [[1492]] til [[1504]], i praksis innebærer begrepet vanligvis historien til de amerikanske urfolkenes kulturer fram til europeerne enten erobret eller betydelig påvirket dem, selv om dette skjedde tiår eller selv århundrer etter Columbus' første landgang.<ref>Fernández-Armesto, Felipe (1987): ''Before Columbus: Exploration and Colonisation from the Mediterranean to the Atlantic: 1229-1492. New studies in medieval history series''. Basingstoke, Hampshire: Macmillan Education. ISBN 0-333-40382-7. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/20055667 20055667].</ref> " Førkolumbisk" er benyttet særlig ofte i kontekst med de store stedegne sivilisasjonene i Amerika, særlig de i Mesoamerika ([[olmekere]], [[toltekere]], [[teotihuacán]]ere, [[zapotekere]], [[mixtekere]], [[aztekere]], [[Mayakulturen|mayaene]]) og de i [[Andes]]fjellene ([[Inkariket|inkaene]], [[moche]]re, [[Muisca|muiskaere]], [[kañariere]]).

[[Fil:Indigenous peoples americas 1535.png|thumb|right|Etniske grupper i tiden rundt 1300-1535]]
Mange førkolumbiske sivilisasjoner etablerte vesenstrekk og kjennetegn som omfattet faste eller urbane bosetninger (storbyer), jordbruk, sivile og monumental arkitektur og komplekse sosiale hierarkier.<ref>Sorenson, John L.; Carl L. Johannessen (2006): «Biological evidence for pre-Columbian transoceanic voyages» i: Mair, Victor H. red.: ''Contact and Exchange in the Ancient World. Perspectives on the global past series''. Honolulu: University of Hawaiʻi Press. ISBN 0-8248-2884-4. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/62896389 62896389]. s. 238–297</ref> En del av disse sivilisasjoner hadde lange forsvunnet før den første betydelige europeiske ankomsten på slutten av 1400- og begynnelsen av 1500-tallet, og er kjent kun gjennom [[Muntlig litteratur|muntlige fortellinger]] og via arkeologiske undersøkelser. Andre var samtidige med denne perioden og er også kjent fra historiske vitnemål på tiden. Noen få, som mayaene, olmekere, mixtekere og [[nahua]]folket, hadde sine egne skriftlige nedtegnelser. Imidlertid var de europeiske kolonistene, særlig de spanske [[conquistador]]ene, på denne tiden opptatt med å fjerne og ødelegge alle spor av ikke-kristne trosforestillinger, og kristne bål brant opp mange førkolumbiske skriftlige nedtegnelser. Kun noen få dokumenter forble skjulte og overlevde, og etterlot seg samtidig historie med glimt fra en oldtidskultur og kunnskap.

I henhold til både den opprinnelige amerikanske og europeiske redegjørelser og dokumenter, hadde de amerikanske sivilisasjonene på den tiden europeerne kom, oppnådd mange og store prestasjoner.<ref>Wright, Ronald (2005): ''Stolen Continents: 500 Years of Conquest and Resistance in the Americas'', Boston, MA: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-49240-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/57511483 57511483].</ref> Eksempelvis bygde aztekere en av de største byene i verden, [[Tenochtitlan]], oldtidsbyen på det samme sted hvor dagens [[Mexico by]] nå ligger, og hadde en beregnet befolkning på rundt 200 000. Amerikanske sivilisasjoner hadde også imponerende prestasjoner innenfor astronomi og matematikk. [[Domestisering]]en av [[mais]] eller korn krevde tusenvis av år med selektiv foredling.

Både inuittene, urbefolkningen i Alaska og det nordlige Canada, og amerikanske indianere har [[Skapelsesmyte|opphavsmyter]] som forteller et mangfold av fortellinger om opphavet til de respektive folkene. En del har «alltid vært der», eller ble skapt av guder eller dyr, en del innvandret fra et særskilt kompasspunkt, og andre kom fra «over havet».<ref>Erdoes, Richard; Ortiz, Alfonso, red. (1985): ''American Indian Myths and Legends''. Pantheon.</ref>

=== Den europeiske koloniseringen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Europeisk kolonisering av Amerika]]''

Den europeiske koloniseringen av Nord- og Sør-Amerika endret for alltid livene og kulturene til de eksisterende folkene på kontinentene. Selv om den nøyaktige antallet i befolkningen før europeerne ankom er ukjent, har forskere beregnet at de innfødte befolkningene ble minsket med mellom 80 og 90 prosent innenfor det første århundret. Den største årsaken var sykdommer. Kontinentene ble herjet av [[epidemi]]er av sykdommer som [[Kopper (sykdom)|kopper]], [[meslinger]] og [[kolera]]. Disse sykdommene ble fraktet over av europeere og spredte seg raskt i de nye områdene, selv der hvor hvite ennå ikke hadde ankommet. Urbefolkningen led under høy dødelighet grunnet at de ikke hadde [[immunforsvar]] mot for dem ukjente sykdommer. Tapene av liv førte til konflikter mellom kolonistene og de innfødte. Kolonistene bedrev også jevnlig massakrer på den innfødte befolkningen og gjorde dem til slaver.<ref>Martin, Stacie E (2004): «Native Americans» i: Shelton, Dinah: ''Encyclopedia of Genocide and Crimes against Humanity''. Macmillan Library Reference. s. 740–746.</ref><ref>Stannard, David E. (1993): ''American Holocaust:The Conquest of the New World: The Conquest of the New World''. Oxford University Press, USA. ISBN 978-0-19-508557-0.</ref> I henhold til [[Bureau of the Census|Det amerikanske folketellingsbyrået]] (1894) førte [[indianerkrigene]] i USA på [[1800-tallet]] til at rundt 19 000 hvite ble drept og rundt 30 000 indianere.<ref>Thornton, Russell (1990): ''American Indian Holocaust and Survival: A Population History since 1492''. University of Oklahoma Press. ISBN 978-0-8061-2220-5, s. 48.</ref>

[[Fil:Reconstruction of Taino village, Cuba.JPG|thumb|left|Rekonstruksjon av en tainolandsby på Cuba.]]
Den første gruppen av urbefolkningen som møtte Columbus var de rundt 250 000 fra [[taino]]folket på [[Hispaniola]], øst for [[Cuba]]. De representerte den dominerende kulturen i [[Antillene]] og [[Bahamas]]. I løpet av de neste tretti årene var rundt 70 prosent av tainoene utryddet.<ref name="Histoire">«Espagnols-Indiens: le choc des civilisations» i: ''L'Histoire'', n°322, Juli–august 2007, s. 14–21</ref> De hadde ingen immunitet mot sykdommene fra Europa, og utbrudd av [[meslinger]] og [[Kopper (sykdom)|kopper]] herjet befolkningen.<ref>{{Wayback|url=http://encarta.msn.com/media_701508643/Smallpox_Through_History.html |date=20091029184350 }}. Arkivert fra [http://encarta.msn.com/media_701508643/Smallpox_Through_History.html originalen] den 31. oktober 2009.</ref> Samtidig ble de også straffet for å motsette seg tvangsarbeid, til tross for grep foretatt av ''[[encomienda]]'', et formynderskapsystem under den spanske koloniseringen for å trygge arbeidskraften mot andre indianerstammer og samtidig indoktrinere urbefolkningen i den katolske tro.<ref>Rodriguez, Junius P. (2007): [http://books.google.com/?id=h86YKfO-9RgC&pg=PA184&dq=enriquillo+revolt#v=onepage&q=enriquillo%20revolt&f=false ''Encyclopedia of slave resistance and rebellion''], bind 1. ISBN 978-0-313-33272-2.</ref> Den umenneskelige slavetilværelsen førte til den siste store tainoopprøret. Ved 1507 var de rundt 60 000 og ved 1548 var den opprinnelige befolkningen mindre enn 500 mennesker.<ref>Raudzens, George (2003): [http://books.google.com/books?id=_PFSc4kCyxcC&pg=PA41 ''Technology, Disease, and Colonial Conquests, Sixteenth to Eighteenth Centuries'']. Brill. ISBN 978-0-391-04206-3. s. 41</ref> På 1530-tallet kunne spanjolene rapportere tilbake til de spanske myndighetene at det ikke lenger fantes noen igjen av tainofolket.<ref>Poole, Robert M. (oktober 2011):
 [http://www.smithsonianmag.com/people-places/what-became-of-the-taino-73824867/ What Became of the Taíno?], ''Smithsonian Magazine''</ref><ref>[http://www.healing-arts.org/spider/tainoindians.htm The Taino Indians: Native Americans of the Caribbean]</ref>

''Leyes de Burgos'', «lovene i Burgos», 1512-1513, var den første forsøk på å kontrollere de spanske kolonistenes oppførsel i Amerika med lovgivning, særskilt i henhold til de innfødte. Lovene forbød mishandling av innfødte og støttet konvertering til katolisismen.<ref>[http://faculty.smu.edu/bakewell/BAKEWELL/texts/burgoslaws.html «Laws of Burgos, 1512-1513»] {{Wayback|url=http://faculty.smu.edu/bakewell/BAKEWELL/texts/burgoslaws.html |date=20190606074822 }}. ''Faculty.smu.edu''.</ref> I praksis ble det vanskelig for den spanske kronen å håndheve disse lovene i fjerne kolonier.

[[Fil:FlorentineCodex BK12 F54 smallpox.jpg|thumb|left|Tegning fra bok XII av ''[[Florentinerkodeksen]]'' (sammenstilt 1540–1585), som viser [[nahua]]folket lide under sykdommen kopper.]]
Det har blitt framsatt en rekke teorier for tilbakegangen i antall for den opphavelige befolkningen: epidemiske sykdommer, konflikter og krig med europeere, og innbyrdes krigføring mellom de ulike stammene. Forskningen antyder at hovedgrunnen var epidemiske sykdommer.<ref>[http://www.bbc.co.uk/history/british/empire_seapower/smallpox_01.shtml «Smallpox: Eradicating the Scourge»]. ''BBC''. 5. november 2009.</ref> Opptil 90 til 95 prosent ble drept av kopper alene, eller i kombinasjon med andre faktorer.<ref>[http://www.pbs.org/gunsgermssteel/variables/smallpox.html «The Story Of... Smallpox – and other Deadly Eurasian Germs»]. ''Pbs.org''.</ref> Ved at [[Inkariket|inkaherskeren]] [[Huayna Capac]] ble drept, enten av kopper eller meslinger, havnet [[Inkariket]] i en indre strid og borgerkrig som utarmet befolkningen ytterligere. Kopper var den første epidemiske sykdommen, [[tyfus]] kom (antagelig) i 1545, [[influensa]] og kopper kom samtidig i 1558, kopper på nytt i 1589, [[difteri]] i 1614, meslinger i 1618 — de vedvarende sykdommene herjet den en gang så strålende sivilisasjonen. Kopper drepte også millioner i [[Mexico]].<ref>[http://www.libby-genealogy.com/epidemics.htm «Epidemics»] {{Wayback|url=http://www.libby-genealogy.com/epidemics.htm |date=20130722144136 }}. ''Libby-genealogy.com''. 30. april 2009.</ref><ref>Knight, Jonathan (19. desember 2000 ): [http://www.newscientist.com/article/dn268-american-plague.html «American plague»], ''New Scientist''</ref> Da den spanske [[conquistador]]en [[Pánfilo de Narváez]] ankom [[Pánfilo de Narváez]] den 23. april 1520 hadde han med seg koppersmitten og sykdommen herjet [[Mexico]] det neste tiåret, drepte kanskje 150 000 i [[Tenochtitlan]], selve det sentrale delen i [[Den aztekiske trippelalliansen|Det aztekiske riket]], og bidro i stor grad til den militære seieren til [[Hernán Cortés]] over aztekerne ved Tenochtitlan (dagens [[Mexico by]]) i 1521.<ref>[https://web.archive.org/web/20040110143802/http://www.seercom.com/bluto/science/2/immunoweb/bad/invaders/viruses/smallpox/history.html «Smallpox's history in the world»]. Arkivert fra [http://www.seercom.com/bluto/science/2/immunoweb/bad/invaders/viruses/smallpox/history.html originalen] den 10. januar 2004</ref>

Utforskningen av [[Karibia]] førte til oppdagelsen av [[Arawak (folk)|arawakfolket]] i de små øyene i [[Antillene]]. Deres kultur var ødelagt ved [[1650]], men inngifte førte til at genene deres fortsatte i den moderne befolkningen. I [[Amazonasregnskogen]] har urfolk forvitret i århundrer med kolonisering.<ref>Dean, Bartholomew (Januar 2006): [http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/the_americas/v062/62.3dean.html «Salt of the Mountain: Campa Asháninka History and Resistance in the Peruvian Jungle»] (omtale) i: ''The Americas'' '''62''' (3), s. 464–466. doi:[https://dx.doi.org/10.1353%2Ftam.2006.0013 10.1353/tam.2006.0013]. ISSN 0003-1615</ref>

[[Fil:StaCeciliaAcatitlan.jpg|thumb|Aztekerpyramiden ved Santa Cecilia Acatitlan i Mexico]]
[[Fil:Aztec - Mask - Walters 2009201.jpg|thumb|Aztekisk maske av tre]]
Kontakt med sykdommer fra Europa som kopper og meslinger drepte mellom 50 og 67 prosent av urbefolkningen i Nord-Amerika i løpet av de første hundre etter at europeerne ankom.<ref>«Aboriginal Distributions 1630 to 1653». ''Natural Resources Canada''; Peterson, Robert Dean; Wunder, Delores F.; Mueller, Harlan L. (1999): [https://books.google.no/books?id=blzje3LdTDcC&q=smallpox+and+measles+killed+between+50+and+67+per+cent+of+the+Aboriginal+population+of+North+America&dq=smallpox+and+measles+killed+between+50+and+67+per+cent+of+the+Aboriginal+population+of+North+America&hl=no&sa=X&ei=pTMfVd3lCIuMsgHb8oHgBA&ved=0CBoQ6AEwAQ ''Social Problems: Globalization in the Twenty-first Century''], Prentice Hall, s. 159</ref> Rundt 90 prosent av den innfødte befolkningen i nærheten av [[Massachusetts Bay-kolonien]] døde etter en epidemi av kopper i [[1617]]–[[1619]].<ref>Koplow, David A. (2004): [http://www.ucpress.edu/book.php?isbn=9780520242203 «Smallpox: The Fight to Eradicate a Global Scourge»]. ''Ucpress.edu''.</ref><ref>Leavitt, Judith Walzer; Numbers, Ronald L. (1997): [https://books.google.no/books?id=6eOlhNkjXaAC&pg=PA54&dq=Massachusetts+Bay+Colony+%2B+smallpox&hl=no&sa=X&ei=tjQfVYawF8mUsAG4gYF4&redir_esc=y#v=onepage&q=Massachusetts%20Bay%20Colony%20%2B%20smallpox&f=false ''Sickness and Health in America: Readings in the History of Medicine and Public Health''], University of Wisconsin Press, s. 54</ref> I [[1633]] ble de innfødte i [[Plymouth]] smittet av kopper og som andre steder i Amerika raderte sykdommen ut hele befolkningen. Viruset nådde [[Ontariosjøen]] i [[1636]] og landområdene til [[Irokesere|irokeserindianerne]] ved [[1679]].<ref>Spaulding, W.B.: [http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0007462 «Smallpox»] {{Wayback|url=http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=A1ARTA0007462 |date=20110607141141 }}. ''Thecanadianencyclopedia.com''.</ref><ref>[http://www.fourdir.com/iroquois.htm «Iroquois»] {{Wayback|url=http://www.fourdir.com/iroquois.htm |date=20161106145008 }}. ''Fourdir.com''.</ref> I løpet av [[1770-tallet]] hadde koppersmitten drept minst 30 prosent av indianerne ved den amerikanske vestkysten.<ref>Lange, Greg (23. januar 2003): [http://www.historylink.org/essays/output.cfm?file_id=5100 «Smallpox epidemic ravages Native Americans on the northwest coast of North America in the 1770s»]. ''Historylink.org''.</ref> Kopperepidemier kom og gikk i 1780–1782, og på nytt i 1837–1838, og førte til ødeleggelser og drastisk befolkningsreduksjon blant prærieindianerne.<ref>Houston, C. S.; Houston, S (2000): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2094753 «The first smallpox epidemic on the Canadian Plains: In the fur-traders' words»] i: ''The Canadian Journal of Infectious Diseases'' '''11''' (2), s. 112–115. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2094753 2094753]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18159275 18159275].</ref><ref>[http://www.thefurtrapper.com/ «Mountain Man Plain Indian Fur Trade»]. ''Thefurtrapper.com''.</ref> I 1832 etablerte det amerikanske myndighetene et [[vaksinasjon]]sprogram for indianerne (''The Indian Vaccination Act of 1832'').<ref>[http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/wicazo_sa_review/v018/18.2pearson01.html «Lewis Cass and the Politics of Disease: The Indian Vaccination Act of 1832»] {{Wayback|url=http://muse.jhu.edu/login?uri=%2Fjournals%2Fwicazo_sa_review%2Fv018%2F18.2pearson01.html |date=20080205230347 }}. ''Muse.jhu.edu''.</ref><ref>Pearson, J. Diane (Høsten 2003): [http://links.jstor.org/sici?sici=0749-6427%28200323%2918%3A2%3C9%3ALCATPO%3E2.0.CO%3B2-H&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage «Lewis Cass and the Politics of Disease: The Indian Vaccination Act of 1832»] i: ''Wicazo Sa Review'' '''18''' (2), s. 9–35.</ref>

Gitt det fragmentariske vesen av informasjonene er det vanskelig å beregne den førkolumbisk befolkningen, men urbefolkningenes antall før kontakt med europeere har blitt beregnet ved å [[Ekstrapolasjon|ekstrapolering]] små data. Således kan det ha eksistert opptil 37 millioner mennesker [[1496]] på begge kontinenter, fordelt på blant annet rundt 6 millioner i [[Aztekere|aztekerriket]], 8 millioner i [[Mayakulturen|mayastatene]], 12 millioner i [[inkariket]], og rundt 11 millioner i hva som i dag er [[Brasil]]. Den laveste beregningen gitt en dødelighet grunnet sykdom på 90 prosent ved slutten 1600-tallet, gir til sammen 9 millioner i 1650.<ref>«La catastrophe démographique», ''L'Histoire'', n°322, Juli–august 2007, s. 17.</ref> I dag (2010) er det rundt 800 000 brasilianere som klassifiserer seg selv som tilhørende urbefolkningen.<ref>[http://saladeimprensa.ibge.gov.br/noticias Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística] (IBGE), «Det brasilianske institutt for geologi og statistikker», folketelling per 2010</ref> Tallet er nok noe høyere. I januar 2007 rapporterte ''Fundação Nacional do Índio'' ([[FUNAI]]), Den nasjonale indianerstiftelsen tilstedeværelsen av 67 ulike stammer [[Isolerte folk|som lever isolert og uten kontakt]] med den globale verden.<ref>Colitt, Raymond (17. januar 2007). [http://uk.reuters.com/article/2007/01/17/uk-brazil-amazon-indians-idUKN1728525620070117 «Brazil sees traces of more isolated Amazon tribes»] {{Wayback|url=http://uk.reuters.com/article/2007/01/17/uk-brazil-amazon-indians-idUKN1728525620070117 |date=20150724161510 }}. ''Reuters''.</ref>

[[Fil:Índios em uma fazenda.jpg|thumb|left|Indianere besøker en brasiliansk gård i Minas Gerais, maleri fra 1824.]]
Selv om virus var det dødeligste våpen, var europeiske angrep ødeleggende i seg selv. Det spanske conquistadorene var profesjonelle krigere som benyttet avansert europeisk militær taktikk, skytevåpen, kanoner og kavaleri. Deres enheter var ofte spesialisert i ulike former for kamp som krevde omfattende trening. Spanjolene hadde [[hest]]er og [[muldyr]] til å frakte seg, griser til leve av, og hunder som kjempet for dem. De innfødte krigerne var stort sett infanteri utstyrt med håndvåpen og rustninger som varierte geografisk, og en del grupper besto av unge menn uten erfaring med krigføring. De innfødte hadde stort mot, fordelen av etablerte bosetninger, og i begynnelsen et stort tallmessig overtak. Europeernes taktikk med å [[splitt og hersk]], å spille de ulike stammene opp mot hverandre, bidro til den innfødtes nederlag. For å beseire inkasivilisasjonen støttet de den ene siden i en borgerkrig. De veltet aztekersivilisasjonen ved å alliere seg med innfødte som hadde vært undertrykket av mer mektige stammer og kongeriker. Den hæren som Hernán Cortés beleiret Tenochtitlan med besto av 200 000 menn, derav soldater, hjelpere og annen støtte, men rundt 1 prosent var faktisk spanjoler.<ref>Mann, Charles (2006): ''1491: New Revelations of the Americas Before Columbus''. Madrid: Taurus, s. 178</ref>

Spanjolene viste også en grusomhet og hensynsløshet i sin erobring og undertrykkelse av de stedegne sivilisasjoner. [[Francisco Pizarro]], en fjern fetter av [[Hernán Cortés]], ledet to ekspedisjoner mot Peru for å erobre inkariket i [[1524]] og [[1526]]. Begge feilet grunnet inkaenes motstand, dårlig vær og mangel på provisjoner. En tredje ekspedisjon forlot [[Panama]] i [[1530]]. Med en liten styrke greide Pizarro og hans menn å overfalle og ta til fange inkaherskeren [[Atahualpa]] den [[16. november]] [[1532]]. Spanjolene drepte deretter tusenvis av hans rådgivere, kommandanter og ubevæpnede betjening på den store plaza i [[Cajamarca]] mens den store inkahæren utenfor byen flyktet. Det markerte begynnelsen på erobringen av Inkariket. Spanjolene krevde løsepenger for inkaherskeren, og for oppfylle sin gulltørst, fylte inkaene et rom med [[gull]] og to rom med [[sølv]] i løpet av to måneder. Likevel valgte Pizarro kvitte seg med Atahualpa. Etter en liksomrettssak hvor han ble funnet skyldig i opprør mot den spanske kronen, for å praktisere avgudsdyrking, og for å ha drept sin bror, og dømt til å brennes til døde. Atahualpa ble redselslagen da inkaene trodde at sjelen ikke kunne gå til etterlivet om legemet ble brent. Han lot seg da døpe til katolikk og ble deretter henrettet ved [[garotte]]ring.<ref>Hemming, John (1993): ''The Conquest of the Incas''. London: Macmillan. ISBN 0-333-10683-0</ref>