Redigerer Amerikansk bever (avsnitt)

== Biologi ==
Beverne er de største gnagerne på [[den nordlige halvkule]], og bare det søramerikanske [[flodsvin]]et (''Hydrochoerus hydrochaeris'') blir større.<ref name="Christensen (2013)"/>

Amerikansk bever ligner bever, men skiller seg fra den gjennom en litt forskjellig haleform (som er bredere og mer litt mer ovalformet) og subtile forskjeller i pelsen (som har litt tykkere, lengre og mørkere underull).<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/><ref name="Hollander et al. (2017)"/> Amerikansk bever er også litt mindre i snitt enn bever, og den har et litt rundere hode med mindre og rundere ører.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> Dessuten er skinnbenene noe lenger, noe som gjør amerikansk bever noe hurtigere på land.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> Snuten er dessuten litt kortere, men bredere.<ref name="Hollander et al. (2017)"/> Det finnes også andre anatomiske forskjeller. Forskjellene er imidlertid så små at de er nærmest umulig å se med det blotte øye. Artene kan imidlertid klart skilles fra hverandre gjennom forskjeller i farge og [[viskositet]] i [[sekret]]et fra [[analkjertel|analkjertlene]], men da må dyret håndteres.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>

Amerikansk bever reproduserer fra de er 1,5–3 år gamle, men de blir kjønnsmodne tidligere. Reproduksjonsraten er noe større enn for bever. De parer seg om vinteren og hunnen nedkommer sent på våren, avhengig av [[breddegrad]] og [[klima]]forhold. Kullstørrelsen teller normalt 2–4 unger, men inntil seks er normalt noen steder og 1–9 regnes som normalt. Større kull assosieres gjerne med bedre tilgang på mat og større mødre.<ref name="Hollander et al. (2017)"/>

Som bever ble også amerikansk bever nesten jaktet til utryddelse. Før innvandringen av europeere tok til, regner man med at den nordamerikanske populasjonen av amerikansk bever talte omkring {{nowrap|55 millioner}} individer. Pelsdyrfangsten tok til for fullt på 1700-tallet, for å dekke den enorme etterspørselen av beverskinn fra europeere, som brukte skinnet  til å lage [[beverhatt]]er. Reintroduksjon av amerikansk bever i den nordamerikanske naturen tok til på 1900-tallet. I dag har populasjonen tatt seg kraftig opp igjen, men ikke til gamle høyder. I 1988 regnet man med at den nordamerikanske bestanden var på omkring {{nowrap|6–12 millioner}} individer.<ref name="Pollock et al. (2018)"/>