Redigerer Ambrosius av Milano (avsnitt)

== Biskop ==

På den tiden var det stor konflikt innen bispedømmet mellom [[ortodoks kristendom|ortodokse]] og [[arianisme]]n. Biskop Auxentius døde i 374 og det var fare for uro. Som prefekt ville Ambrosius formane befolkningen til ro, men ble avbrutt av folkelige rop om at han skulle bli den nye biskopen. Selv om han var en lærd mann med visse [[teologi]]ske kunnskaper, var han ingen fullbefaren teolog, og avviste ønsket om å gjøre ham til biskop. Men til slutt grep keiseren inn, og Ambrosius ble innsatt som biskop og gitt nødvendig opplæring.

Som biskop gikk han over til å en asketisk og enkel livsførsel, ga bort alt han eide, bortsett fra det søsteren Marcellina trengte for å klare seg i klosteret, den senere helgenen St. Marcellina. Hans brødre fikk oppgaven med å ta seg av familien. Han ble snart regnet som en svært god predikant og hans karisma dro mange mennesker til kirken.

Ambrosius unngikk som biskop kontroverser og deltok ikke i ekteskapsarrangementer, som ofte impliserte eiendomstransaksjoner. Han overtalte aldri noen å gå inn i hæren og anbefalte aldri noen for hoffet.

Bispesetet i Milano var meget viktig, da byen var det administrative sentrum for hele den vestlige del av [[Romerriket]]. Slik ville biskopen lett bli innblandet i politikk og komme i konflikter. Samtidig var det svært mange som konverterte og dette medførte et stort undervisningsansvar.

Dette var i politisk urolige tider og som kirkens mann medførte dette mange utfordringer for Ambrosius. Særlig kjent er hendelsen da han tuktet keiser [[Theodosius den store]]. I år [[390]] var det opptøyer i [[Thessaloniki]] i [[Hellas]], hvor også guvernøren ble drept. Keiser Theodosios var da i Milano og befalte brutal avstraffelse hvor rundt syv tusen, skyldige og uskyldig, menn, kvinner og barn ble drept i en tre times massakre på det lokale [[sirkus]].

Da dette ble kjent for Ambrosius, gjorde han etter å ha konsultert de andre biskopene Theodosios personlig ansvarlig for drapene, og forlangte at keiseren skulle gjøre bot før han kunne få [[nattverd]]en. Theodosios svarte ved å holde seg borte fra kirken en stund, men måtte til slutt godta Ambrosius' krav. I full offentlighet i kirken tok han av seg sine praktfulle keiserlige gevanter og ba om tilgivelse for sine synder. Etter flere slike seanser fikk han endelig sakramentet av Ambrosius juledagen. Menigheten beundret keiseren og elsket biskopen for dette oppriktige oppgjør mellom rikets to førende menn. Theodosios var meget troende, og kom under sterk innflytelse av Ambrosius. Selv om de også senere skulle komme i konflikt med hverandre ved utallige anledninger, anerkjente de hverandres posisjoner. Theodosios roste Ambrosius ved å si at han var den eneste biskop han visste om som var tittelen verdig.