Redigerer Amatørradio (avsnitt)

== Lisensiering og radiokallesignaler ==
Radioamatører må ha bestått en prøve for å kunne eksperimentere med alle typer radiosendere, for eksempel på områdene [[telegrafi]], [[telefoni]], [[fjernsyn]], [[Kommunikasjonssatellitt|satellitt]], [[fjernskrivning]] og annen elektronisk kommunikasjon, forgagne såvel som mer eksperimentelle, innen de tildelte radioamatørfrekvensbåndene. De som tidligere har avlagt mer omfattende eksamener, eksempelvis skipsradiotelegrafister og noen militære radiooperatører, kan få radioamatørlisens etter søknad.

Radioamatører identifiserer sine sendinger med [[kallesignal]]er som er hentet fra landets ordinære kallesignalserie som fastsatt av [[FN|ITU]].  Et kallesignal tildeles en radioamatør når han mottar sin senderlisens, vanligvis etter å ha avlagt og bestått prøven. Et kallesignal består av et bokstavprefiks etterfulgt av et siffer (0-9) og deretter en til tre bokstaver, f.eks. NA1A, GB2ZZ og UA9ABC. I flere land anvendes ulike prefikser for den enkelte region i landet, mens andre land bruker tallet i kallesignalet for å angi hvor i landet radioamatøren kommer fra. I Norge benyttes ingen av disse konvensjonene, dvs. det fremgår ikke av kallesignalet hvor i Norge en norsk radioamatør kommer fra.

Det benyttes også suffikser etter kallesignalene, bl.a. for å angi om stasjonen er mobil (/M), maritim mobil (/MM), luftmobil (/AM), stasjon ved et fyr (/LH) eller portabel (/P).

Andre suffikser kan være bokstavkombinasjoner som benyttes etter kallesignalet som en tilleggsopplysning om hvor stasjonen befinner seg. Ved konkurranser kan gamle fylkesbokstaver for bilskilt også benyttes som suffiks ''(A = Oslo, B = Østfold, C = Akershus osv.).''