Redigerer Amasoner (avsnitt)

== Amasonene i gresk mytologi ==
[[Fil:NAMA Amazonomachie.jpg|thumb|Relieff på en marmorfrise funnet i Athen, som viser to amasoner i kamp med en gresk kriger.]]
Det fortelles om to unge [[Skytia|skytiske]] prinser, ''Hylinos'' og ''Scolopotossom'', som ble utstøtt fra stammen sin og fikk med seg horder av følgere; menn, kvinner og barn. De slo seg ned i grenselandet ved fjellene i [[Kaukasus]], men etter en stund økte begjæret etter rikdom, og de erobret naboområdene. Dette førte til at nabostammene massakrerte de skytiske mennene. Enkene ble rasende og hevnet seg, først på nabostammene og senere på alle menn som kom i deres vei. Dette skal ha ført til grunnleggelsen av et rike uten menn. Kvinnene tok i bruk og helligholdt (jomfru)beltet, et symbol på «ugift tilstand» både i [[Asia]] og [[Europa|Øst-Europa]]. De valgte to dronninger, en til å administrere interne forhold og en med ansvar for å forsvare stammen. Etter hvert erobret de riket de ble utstøtt fra, og fortsatte med områdene rundt. Stammens økonomi var basert på krig, og økende befolkning krevde nye erobringer. En av de første erobrerdronningene som nevnes, er ''Marpesia'', som la under seg de nordre områdene av Kaukasus, og dro mot syd og vest, over [[Kappadokia]] og til slutt endte ved bredden av elven [[Thermodon]]s utløp i [[Svartehavet]], der de slo seg ned.

[[Fil:Bartholomäus Spranger 004.jpg|thumb|Amasonedronningen [[Omfale]] kjøpte [[Herakles]] som slave, og lot ham karde ull, spinne og veve. Bartholomäus Spranger.]]
Thermodon (nåværende Terme i Nord-Tyrkia) lå i [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]]-området nordøst i [[Lilleasia]]. Her skal amasonene ha dannet et uavhengig kongedømme under ledelse av en [[dronning]] som ofte blir kalt [[Hippolyta]] («hun som slipper løs hestene»). Ifølge [[Herodot]]s historier IV 110-117, grunnla de en by på bredden av Thermodon, som ble kalt [[Themiskyra]] og som ble amasonenes hovedstad. Fra dette senteret utførte amasonene flere krigslignende ekskursjoner – til [[Skytia]], [[Thrakia|Trakia]], kysten av [[Lilleasia]] og øyene i [[Egeerhavet]], til og med så langt som til [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Syria]] og [[Egypt]]. De skal ha grunnlagt flere byer, blant annet [[Izmir|Smyrna]] (dagens ''Izmir''), [[Efesos]], [[Sinop (Tyrkia)|Sinope]] i [[Lilleasia]] og [[Páfos]] på [[Kypros]]. Noen mener at amasonene opprinnelig kom til Thermodon fra Palus Maeotis ([[Azovhavet]] nord for [[Krim]]).

I noen historieversjoner sies det at ingen menn fikk oppholde seg i amasonenes områder, men en gang i året, for å hindre at rasen døde ut, besøkte de nabostammen [[gargarenene]] (en stamme med bare menn). Guttebarna som var resultat av disse besøkene ble enten drept, lemlestet eller sendt tilbake til fedrene. Jentebarna ble matet med hestemelk og strengt oppdratt av mødrene. De ble trent opp i våpenbruk, jakt, ridning og jordbruk fra ung alder.

Amasonene er nevnt i forbindelse med flere greske legender. Iliaden sier at de invaderte [[Lykia]], men ble bekjempet av helten [[Bellerofon]], som var sendt for å møte dem av den lykiske kongen [[Iobates]], som håpet at amasonene ville drepe ham. Ifølge den greske historikeren [[Diodorus Siculus]] ledet dronning [[Myrine]] amasonene til seier mot [[Atlantis|atlanterne]], [[Libya]] og store deler av [[gorgonene|Gorgon]] (gorgonene var iflg. gresk mytologi kvinnemonstre, den mest kjente gorgonen er [[Medusa]]). Amasonene angrep [[Frygia|frygerne]], som fikk hjelp av [[Priamos]], konge i [[Troja]], da han var en ung mann. Mye senere, på slutten av [[den trojanske krig]]en, tok hans gamle fiender amasonene hans parti mot grekerne under sin dronning [[Penthesilea]], som ble drept av [[Akilles]].

Et av [[Herakles' tolv storverk]] var å få tak i jomfrubeltet til amasonedronningen [[Hippolyta]]. Herakles fikk hjelp av sin venn, [[Thesevs]], som bortførte prinsesse [[Antiope]], Hippolytas søster. Denne hendelsen førte til et gjengjeldelsesangrep mot [[Attika]], der Antiope omkom, kjempende ved Thesevs' side. Andre versjoner av historien sier at Thesevs giftet seg med Hippolyta, i andre versjoner igjen giftet han seg med Antiope som altså ikke døde. I [[Parion]] finnes det en marmorinskripsjon som sier at amasonene invaderte Attika i år 1256 f.Kr. Minnene om slaget mellom athenerne og amasonene ble ofte uttrykt gjennom en egen kunstform, ''amasonomaki'', som er graveringer på [[terrakotta]], eller [[marmor]] som på [[Parthenon]].

[[Fil:AmazonBattle.jpg|thumb|upright|Amasone forbereder seg til kamp (dronning Antiope eller Hippolyta?). Skulptur av Pierre-Eugène-Emile Hébert.]]
Det sies også at amasonene foretok en ekspedisjon til øya Leuke ved utløpet av Danube ([[Donau]]) i Svartehavet, der Akilles’ mor, havnymfen [[Thetis]], oppbevarte asken etter Akilles. Den døde heltens gjenferd viste seg og skremte hestene slik at de ble ville og trampet på inntrengerne, og de ble tvunget til å trekke seg tilbake. Det fortelles også om amasonene på [[Aleksander den store]]s tid, da amasonedronningen [[Thalestris]] besøkte ham og fikk en sønn med ham. [[Pompeius|Pompeius den store]] fortalte også at han hadde funnet amasoner i hæren til Mithridates av [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]] i Lilleasia. Den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Publius Vergilius Maro|Virgil]] lånte mye fra amasonemytene da han skrev [[Æneiden|Aeneiden]] og skapte den volskiske skikkelsen ''Camilla'', som var en kvinnelig kriger.

De legendariske amasonene fra greske myter er [[Ainia]], [[Antianara]], [[Antibrote]], [[Antiope]], [[Asteria]], [[Klete]], [[Helene (amasone)|Helene]], [[Hippolyta]], [[Melanippe]], [[Otrera]], [[Penthesilea]], [[Thalestris]] og [[Thebe (amasone)|Thebe]]