Redigerer Amalthea-affæren (avsnitt)

== Attentatet ==
Opphavsmennene til attentatet i Malmö var tre arbeidsløse [[ungsocialisterna|ungsosialister]], Algot Rosberg (1886-1939), [[Anton Nilson]] (1887-1989, i media kjent som ''Amaltheamannen'') og Alfred Stern (1886-1966), som rett nok ikke tilhørte de havnearbeidere som var i streik, men ville gjøre sitt. Ved et bombeattentat skulle de skremme de engelske streikebryterne. Det var også en hevn for at disse hadde beskutt demonstrerende havnearbeidere. Natten til den 12. juli rodde Anton Nilson ut til den båt som britene var forlagt på, «Amalthea», og festet en bombe på dens skrog. Meningen var ikke at noen skulle drepes, men mange av streikebryterne hadde lagt seg til å sove på dekk, der eksplosjonen fikk sterkest effekt. I den kraftige eksplosjonen som fulgte omkom det én person, Walter Close, og 23 andre ble skadet, hvorav syv som måtte på sykehus med alvorlige brann- og splintskader.<ref name="SYD080705">{{tidningsref|url=https://www.sydsvenskan.se/2008-07-05/det-var-inte-meningen-att-nagon-skulle-do |tidning=[[Sydsvenskan]] |rubrik="Det var inte meningen att någon skulle dö" |författare=Nord, Kristin |datum=5. juli 2008 |hämtdatum=24. august 2012 }}</ref>

Under flukten fra åstedet mistet Anton Nilson en lønnsslipp. Kassereren i Malmö Norra Ungsocialistiska Klubb, Albin Sturm, hadde dessuten angitt dem for en belønning på 3&nbsp;000&nbsp;kr. Dette førte til at alle tre ble arrestert. Ungsosialistene ble hardt dømt av rådhus- og hovrettene. Anton Nilson og Algot Rosberg ble dømt til døden; og Alfred Stern til livstids straffearbeid. [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]] endret Rosbergs dom til livstids straffarbeid, noe som ved benådning også ble Nilsons dom. Opinionen mot bombedåden var imidlertid fortsatt sterk, men dette snudde fort.