Redigerer Alunskifer (avsnitt)

==Økonomisk utnyttelse==
Alunskiferen har fått sitt navn fordi den har vært brukt til å fremstille [[alun]], som er blitt brukt til garving av lær og i papir- og tekstilindustrien. Det høye innholdet av organisk materiale, som i skiferen finnes omdannet til [[kerogen]], har gjort den interessant som en mulig [[oljeskifer]].

I [[Ekebergskrenten]] i Oslo ble det brutt alunskifer allerede i middelalderen. Fra 1737 til 1815 var [[Alunverket]] i [[Grønlia]] under [[Ekebergskråningen]] en av byens største industriarbeidsplasser, med "32 mænd og 12 kvinder" ansatt i 1790. Et biprodukt av alunfremstillingen ved Alunverket var jernoksid brukt som pigment i rød maling. Alunskifervirksomheten i Ekebergskrenten er en del av den tidlige norske industrihistorien.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/faste/bergarter/norges-geologi/ba30168.html
|forfatter=Naturhistorisk museum, UiO
|tittel=Alunskifer til alun og farge
|dato=17. april 2010
|besøksdato=20. september 2011
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I [[Sverige]] ble det under den annen verdenskrig utvunnet [[petroleum]] av alunskifer. Alunskifer er også rik på [[uran]], og kan dermed vise seg å bli et ettertraktet energiråstoff i framtida. I Ranstad mellom [[Falköping]] og [[Skövde]] i Sverige ble det framstilt uran fra alunskifer mellom 1965 og 1969.