Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Tilstøtende landskap ===
[[Fil:Po-Ebene01.jpg|thumb|[[Posletta]] ved [[Borgomanero]], i bakgrunnen reiser [[Valais-Alpene]] seg {{Byline|Markus Schweiß}}]]
[[Fil:Chiemsee mit Alpen.jpg|thumb|[[Chiemsee]] ble formet av Alpenes isbreer, men ligger selv utenfor Alpene i det [[Bayern|bayerske]] ''[[For-Alpene|Alpenvorland]]''. I bakgrunnen ser man [[Chiemgau-Alpene]].]]
Den beste måten å avgrense Alpene på er kanskje ved å vise til de tilstøtende landskapene. Skillelinjene er sjelden skarpe, men ofte mer eller mindre vilkårlig definert:
* Helt i syd går [[De liguriske Alpene]] over i De liguriske Appenninene, slik at ''[[Appenninene]]'' kan ses på som en fortsettelse av Alpene. Grensen trekkes vanligvis ved [[Cadibonapasset]] mellom [[Mondovi]] og [[Savona]], som er det laveste punktet (459&nbsp;moh.) i Alpe/Appennin-kammen.
* De sydvestlige Alpenes østgrense og de sentrale Alpenes sydgrense mot den om lag 200&nbsp;moh. høye ''[[Posletta]]'' er relativt skarp, og går omtrent langs (dvs. umiddelbart vest/nord for) linjen [[Cuneo]]–[[Pinerolo]]–[[Ivrea]]–[[Verbania]]–[[Como]]–[[Bergamo]]–[[Brescia]]–[[Verona]]–[[Vittorio Veneto]]–[[Gemona]].
* De sydvestlige Alpenes vestgrense er mindre tydelig, siden Alpene her erstattes av et åslandskap mot ''[[Rhône]]dalen''. Kalksteinsfjellene i [[Provence]] regnes f.eks. ikke til Alpene, uten at man kan trekke et skarpt skille.
* I nordvest skilles Alpene gjennom [[Rhône]], [[Genèvesjøen]] og Sveits' ''[[Mittelland]]'' fra ''[[Jurafjellene]]''. Grensen mellom Mittelland og Alpene er imidlertid flytende.
* I nord går Alpene over i [[For-Alpene]], som er et 400–600&nbsp;moh. høyt bakkelandskap uten skarpt skille mot Alpene. Grensen trekkes her noe syd for linjen [[Lindau]]–[[Füssen]]–[[Bad Tölz]]–[[Salzburg]]–[[Steyr]]–[[St. Pölten]].
* I sydøst danner de såkalte ''[[Dinariske alper]]'' fortsettelsen av Alpene. Grensen trekkes vanligvis fra [[Gorizia]] i Italia via de slovenske byene [[Ajdovšcina]], [[Postojna]] og [[Vrhnika]] til [[Ljubljana]].
* Helt i øst kan ''[[Karpatene]]'' ses på som Alpenes fortsettelse østover (via [[Leithafjellene]]). Det såkalte ''[[Wiener Becken]]'' («Wien-bekkenet») med [[Donau]] utgjør her imidlertid en forholdsvis klar grense.

Det forekommer også strengere og videre definisjoner enn den ovennevnte avgrensningen:
* Ifølge den strengeste definisjonen omfatter Alpene bare slike områder som ikke forekommer i andre landskap i nærheten, nemlig bare selve høyfjellet (dvs. den [[høyderegioner i biogeografien|alpine]] og [[høyderegioner i biogeografien|nivale]] høyderegionen over [[tregrense]]n).
* Ifølge videre definisjoner kan også regioner regnes til Alpene som direkte eller indirekte påvirkes eller har blitt påvirket av Alpenes høyfjell. I&nbsp;så fall går grensen omtrent langs elvene [[Po]] i syd, [[Rhône]] i vest og [[Donau]] i nord. Påvirkningene innenfor dette området kan være [[geologi]]ske ([[sediment]]er som stammer fra Alpene), [[geomorfologi]]ske ([[morene]]r fra Alpenes [[istid]]sbreer), [[hydrologi]]ske (vannføringen i elvene bestemmes av nedbøren i Alpene) og/eller [[klima]]tiske (f.eks. [[føn]]vind).

I tillegg til slike naturgeografiske definisjoner opererer myndighetene i alpelandene og [[EU]] med økonomiske/politiske definisjoner på Alperommet. Det som står sentralt i slike definisjoner er vanligvis kompensasjonen for de økonomiske ulempene ved å utøve landbruk eller annen næring i et fjellandskap. Den vanligste definisjonen (som f.eks. brukes i [[Alpekonvensjonen]]) er nesten sammenfallende med den naturgeografiske, bare at grensen trekkes ved kommune- eller kretsgrenser. Dermed blir Alpene noe større, siden definisjonen også omfatter det ikke-alpine arealet av kommuner med andel i Alpene.