Redigerer Alonso Mudarra (avsnitt)

== Verk og betydning ==
[[Fil:Tres libros de música en cifra para vihuela.jpg|mini|Tittelsiden til ''Tres libros de música en cifra para vihuela'' (Sevilla, 1546)]]
I selskap med [[Luis de Milán]] (1500–1561), [[Enríquez de Valderrábano]] (1500–1557), [[Esteban Daza]] (1537–1591), [[Diego Pisador]] (1510–1557), [[Miguel de Fuenllana]] (1500–1579) og [[Luis de Narváez]] er Mudarra en av syv spanske [[Vihuela|vihuelistene]] fra 1500-tallet som fikk stor betydning for utviklingen av instrumental- og vokalmusikken i lang tid framover. Mudarra skrev en mengde verk for vihuela og [[Strengekor|firekors]] gitar som er bevart i samlingen ''Tres libros de música en cifras para vihuela'' (Sevilla 7. desember 1546). Samlingen består av 44 stykker for vihuela solo, 26 for vihuela og sangstemme, seks for gitar solo og et stykke for gitar og orgel eller harpe. Gitaren var på Mudarras tid en relativt ny videreutvikling av vihuelaen, og de seks gitarstykkene er de tidligste publiserte for instrumentet som er bevart. I tillegg til Mudarras egne komposisjoner inneholder samlingen bearbeidelser av andre renessansekomponisters verk, som [[Josquin des Prez]] (1452–1521), [[Nicolas Gombert]] (1495–1560), [[Adrian Willaert]] (1490–1562), [[Antoine de Févin]] (1470–1512) og [[Pedro de Escobar]] (1468–1535).

Den andre boka i samlingen inneholder flersatsige verk, alle ordnet etter ''[[Modal skala|tono]]''. En annen nyskapning i dette verket er ulike tegn for tre forskjellige [[Tempo|tempi]]; langsom medium og hurtig. Komposisjonene er [[Fantasi (musikk)|fantasias]], [[Variasjon (musikk)|variasjoner]] (deriblant én over [[La folia]]), [[tiento]]s, [[pavane]]r, [[galliard]]er og sanger. Sangene er romances, [[Canzone|canciones]], [[villancico]]s og [[sonett]]er på latin, spansk, og italiensk språk. Av spanske forfattere er [[Jorge Manrique (dikter)|Jorge Manrique]] (''Recuerde el alma dormida''), [[Juan Boscán Almogaver|Juan Boscán]] (''Claros y frescos ríos''), [[Garcilaso de la Vega]] (1503–1536) og anonyme diktere (''Si por amar, el hombre ser amado; Isabel, perdiste la tu faxa; ¿Qué llantos son aquestos?'' og andre) representert. Av italienske diktere kan [[Francesco Petrarca]] (''La vita fugge'') og [[Jacopo Sannazaro]] (''O gelosia d'amanti'') nevnes, i tillegg finnes tekster av forfattere fra den romerske antikken: [[Ovid]] (''Hanc tua Penelope''), [[Horats]] (''Beatus ille'') og [[Vergil]] (''Dulces exuviae''). En italiensk påvirkning er påviselig i Mudarras sanger. De hører til de tidligste solosangene med uavhengig instrumentalakkompagnement.

Et unntakstilfelle blant Mudarras instrumentalstykker er ''Fantasia X'', med undertittelen ''Fantasia que contrahaze la harpa en la manera de Ludovico''. Dette folia-inspirerte variasjonsverket imiterer den [[Kromatisk skala|kromatiske]] spillestilen til harpisten ''Ludovico'' som den gang var en kjent musiker ved det [[Castilla|kastillanske]] hoffet. ''Fantasia X'' er Mudarras mest kjente stykke og har vært spilt inn av en rekke musikere.