Redigerer Alme (Ringerike) (avsnitt)

== Historiske kilder ==
[[File:Nedre Alme gnr 89-1 i Ringerike kommune (b).jpg|thumb|'''Nedre Alme''', [[gårdsnummer|gnr]]. 89/1, sett nordafra.]]
[[File:Øvre Alme gnr 89-2 i Ringerike kommune (a).jpg|thumb|'''Øvre Alme''', [[gårdsnummer|gnr]]. 89/2, sett østafra]]
[[File:Nordre Alme gnr 89-3 i Ringerike kommune (a).jpg|thumb|'''Nordre Alme''', [[gårdsnummer|gnr]]. 89/3, sett sørøstafra.]]
Alme nevnes første gang i skriftlige kilder i et [[diplom]] fra [[Bergen]], datert [[3. april]] [[1369]]. I teksten benevnes gården som ''Allme'', men på diplomets bakside har det påskriften ''Almer j Vanghs sokn a Ringariki''.<ref name="Rygh (1897)"/> Videre nevnes gården ifølge [[Norske Gaardnavne]] som ''Alm'' i [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|NRJ]]. IV 148 av 1528, som ''Alme'' i 1578, 1595 og 1604, og videre i 1617 som én [[fullgård]] og én [[halvgård]] under navnet ''Allmb'', og i både 1657 og 1723 som to gårder under navnet ''Alme''. Den nevnes også i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1552, da som ''øvregården i Alme''. Den må altså ha vært delt på den tiden.

I 1528 var en Dyre Øysteinsson oppsitter på Alme, og han var blant de bøndene på Ringerike som måtte betale [[sølvskatt]] (1 [[lodd|lod]] [[sølv]], jfr, NRJ IV s. 148) til {{nowrap|[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik Is]]}} [[kroning]].<ref name="Lagesen (1930)"/> Dyre Øysteinsson nevnes også i et dokument datert [[30. juli]] [[1552]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XXI nr. 974<ref name="DN (1972)"/>) på ''[[Løken (Haugsbygd)|Løken]] rette stevnestue i [[Vangsbygden]]''. Han og brødrene Rolv og Tord inngikk [[jordskifterett|jordskifte]] om tredelingen av 2½ [[øresbol]] jord i øvregården i Alme og 1 øresbol i [[Vågård]] (gnr. 92).<ref name="DN (1972)"/>

Den tredje Almegården oppsto etter deling av Søndre Alme (opprinnelig gnr. 89/1–2) i 1750. Da solgte nemlig en Vegger Alme halvparten av Søndre Alme til sin eldste sønn, Ole Veggersen Alme, hjemlet i [[skjøte]] av [[3. mars]] samme år. Kjøpesummen var 500 [[riksdaler]]. Omtrent samtidig solgte Vegger Alme den andre halvparten av gården til en Gulbrand Karlsen. Han måtte ut med  riksdaler. Da Gulbrand Karlsen dør i 1754 blir den del av Søndre Alme som han kjøpte kalt Nedre Alme. Enken selger gården til Ole Veggersen Alme for 570 riksdaler, som da ble eier av hele Søndre Alme (farsgården), men han selger den igjen etter et par år, til sin yngre bror Peder.<ref name="Lagesen (1930)"/>

Når Alme ble delt første gang er usikkert, for det har vært to gårder der i svært lang tid, tidligere opprinnelig kalt Søndre Alme og Nordre Alme. Etter den eldste matrikkelen hadde Søndre Alme, som var fullgård med matikkelnummer 20, en skyld på 2 [[skippund]] tunge. I 1723 tilhørte 1,5 skippund oppsitteren, som var bygselråding over hele gården. Et halvt skippund tilhørte to andre navngitte mannspersoner. Nordre Alme var halvgård og hadde matrikkelnummer 73 og ei skyld på 1 skippund, 10 [[lispund]] og 3 [[setting]]er. I 1723 tilhørte 1,25 skippund og 3 settinger med bygsel oppsitteren, mens 5 lispund uten bygsel tilhørte oppsitterens søsken og en annen navngitt mannsperson.<ref name="Lagesen (1930)"/>

I [[matrikkel]]utkastet av 1950 ble Nedre Alme, ved eieren Hans Gamkinn, oppført med ei [[skyldmark|skyld]] på 11 mark og 30 øre. Øvre Alme, ved eieren Ivar Alme, ble oppført med ei skyld på 9 mark og 42 øre. Nordre (Øvre) Alme, ved eieren Maren Borlaug, ble oppført med ei skyld på 12 mark og 55 øre.