Redigerer Alme & Brodahl (avsnitt)

== Skifabrikken ==
Alme & Brodahl begynte produksjon av splitkeinski i [[1937]]. Det var Alfred Berger som ledet dette arbeidet. Han hadde tidligere jobbet på ''Bergers skifabrikk'' i [[Sandvika]] og for Østbye på Splitkein-fabrikken. Skifabrikken flyttet inn i nye lokaler i [[Hønengata]] i 1943.<ref name="Frydenlund (2003)"/>

Etter [[andre verdenskrig]] måtte Peter Østbye sone to år i fengsel, dømt som [[landssvikeroppgjøret|landssviker]] for sine handlinger og sympatier under krigen. Som følge av dette var han ikke lenger i stand til å håndtere Splitkeinfabrikken økonomisk, siden noen av patentene har var gått ut. Fabrikken ble derfor solgt til [[Laila Schou Nilsen]] i 1947, som en del av oppgjøret han måtte igjennom etter dommen. Alme & Brodahl skifabrikk fusjonerte med Splitkeinfabrikken, som flyttet produksjonen sin til lokalene i Hønengata i Hønefoss i 1950.<ref name="Frydenlund (2003)"/><ref name="Ramsrud (2011)"/> Der ble produksjonen av ski innstilt i 1987.<ref name="Ramsrud (2011)"/>

De største triumfene gjort med splitkeinski fra Alme & Brodahl var [[Hallgeir Brenden]]s to OL-gull, i [[Oslo]] [[1952]] (18 km) og [[Cortina d'Ampezzo]] [[1956]] (15 km).<ref name="Frydenlund (2003)"/>

I forbindelse med realiseringen av interessene etter Alme & Brodahl A/S skifabrikk havnet Ivar Alme i ei økonomisk feide med Laila Schou Nilsen. Hun hadde overtatt Splitkeinfabrikken i 1947, og hadde derfor felles interesser med Alme, siden Alme & Brodahl hadde fusjonert med Splitkeinfabrikken.<ref name="Frydenlund (2003)"/> Saken endte opp med dom i [[Høyesterett]] den 2. desember i 1972. Alme ble først dømt til å betale i to instanser, men anket begge gangene og ble til slutt frifunnet i Høyesterett, fordi Schou Nilsen ikke hadde overholdt sin [[opplysningsplikt]] i forbindelse med salget. Hun måtte også bære Almes utgifter i forbindelse med saken.<ref name="Høyesterett (1972)"/>

Lokalene etter skifabrikken i Hønengata ble revet i slutten av 2011.<ref name="Ramsrud (2011)"/>