Redigerer Alma Siedhoff-Buscher (avsnitt)

== Verk ==

=== Barneværelset i Haus am Horn ===
I forbindelse med den store Bauhausutstillingen i 1923 tegnet hun møblene for barneværelset i mønsterhuset [[Haus am Horn]]. Barnerommet lå mellom kjøkkenet og kvinnens soverom. Det hadde en vask og en dør til terrassen. En av veggene var malt slik at den kunne brukes som skrivetavle.<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/jargota/docs/anexo-1-appendix-1|tittel=An Examination of Children’s Design and Gender at the Bauhaus during the Weimar Period. ANEXO 1-APPENDIX 1|besøksdato=2021-04-05|forfattere=A. Boyaki|etternavn=|språk=en|verk=Issuu}}</ref> 

Siedhoff-Buschers design for Haus am Horn var inspirert av den arkitektoniske stilarten [[Konstruktivisme (arkitektur)|konstruktivismen]] og av [[Montessoriskole|Montessoriskolens]] ideer. Det modulbaserte møblementet var farget i primærfarger, med enkelte hvite felter. Siedhoff-Buscher mente at fargerikdom skapte glede hos barnet og at dette var en viktig faktor ved oppdragelsen. Møblene kunne ha flere funksjoner og dermed gjenbrukes i samsvar med barnets behov etter hvert som det ble eldre. For eksempel kunne kommoden bli et skrivebord, babysengen kunne bli en sofa for tenåringen, og leketøysskapet med dukketeater kunne omgjøres til bokhylle.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/alma-siedhoff-buscher|tittel=Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-04-04|forfattere=Annette Bußmann|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=„Bauhaus reloaded“: Gruppenarbeit in München|url=https://www.faz.net/1.810730|avis=FAZ.NET|besøksdato=2021-04-04|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Brita|etternavn=Sachs|etternavn2=München}}</ref>

Bauhaus-lærer [[Laszlo Moholy-Nagy|László Moholy-Nagy]] karakteriserte barnerommet som en utstillingsvindu for hele Bauhaus-skolen. Dessverre var det få av gjenstandene som det var lønnsomt å produsere industrielt. Det medførte, ifølge Moholy-Nagy, at konservative kritikere, som ellers besværet seg over kunstskolens produkter som «i dagliglivet ubrukelige» og «uforståelige», kunne puste lettet ut.<ref name=":2" />

=== «Kastedukker» ===
I 1924 ble møbler utviklet av daværende Alma Buscher brukt i [[Carl Zeiss AG|Zeiss]]-barnehagen i [[Jena]]. Siedhoff-Buschers design av leker bærer preg av uttrykkskraften i læreren Paul Klees bilder, kombinert med nye, pedagogiske ideer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Hennes «Wurfpuppen» (norsk: Kastedukker ) ble patentert. Det var dukker som formet nye figurer for hver gang de ble kastet på bakken. Hennes «Kleines Schiffbauspiel» (norsk: Lite byggesett for skip), var et byggesett i mangefargede treelementer. Det kunne legges som et seilskip etter en plan, men det kunne også brukes til å lage nye, og annerledes figurer, etter barnets frie fantasi. Verkene ble en salgssuksess for Bauhaus. I begge tilfeller mente hun at suksessen skyldtes at hun hadde arbeidet fritt i forhold til de fremherskende stilretninger: «Det skal ikke være noe – ingen kubisme, ingen ekspresjonisme, bare et lystig fargespill i blanke flater og kantete former, slik som i de gamle byggesettene.»<ref name=":1" />

=== Formålet med leken ===
Siedhoff-Buscher hadde også et videre formål med design av lekene. Lekene skulle hjelpe barnet med å utvikle seg, det skulle gradvis vokse gjennom arbeidet:
{{Sitat|Hva er lek? Lek er arbeid. Arbeid (gjerne manuelt arbeid) er lek. Barnelek er litt etter litt å vokse i arbeid.<ref name=":2" /> |||comment=|style=}}

Hun mente at barnet burde delta også i utformingen av leketøyet: «Leketøy: skulle man ikke komme barnet i møte? Skulle det ikke i leketøy – barnets verktøy – også være alvor? Ikke et ferdig leketøy – slik det tilbys i luksusbutikker – for barnet utvikler, mer: det streber – det søker. Et synlig ferdig leketøy, kan i en slik søken bare bli ødelagt.» «Schiffbauspiel» var så enkelt at også barn med lite utviklet fantasi kunne finne ut av å sette skipet sammen. Samtidig hadde mer fantasifulle barn muligheten til skape et utall av figurer med de samme klossene. Hun nærmet seg med dette Montessoriskolens prinsipper, men distanserte seg fra teoriene til [[Friedrich Wilhelm August Fröbel|Friedrich Fröbel]] og [[Johann Heinrich Pestalozzi]]. Det skulle være fri lek. Lekene skulle ikke bare være konstruert av pedagogiske hensyn.<ref name=":2" />

Siedhoff-Buscher sto [[Mazdaznan]]-bevegelsen nær. Denne bevegelsen krevde et strengt vegetarisk levesett. Med mazdaznan ville hun pleie kropp, ånd og sjel. Samtidig advarte hun mot en for sterk selvsentrering i ens livsanskuelse, og avskydde realitetsfjerne kunstnerholdninger og timelange teoretiske diskusjoner om kunst.<ref name=":2" />