Redigerer Allard (avsnitt)

== Etter krigen ==
Ved hjelp av Ford-delene på lager og karosserier med eget design ble tre modeller lansert etter [[2. verdenskrig]]: Modellen ''J'', en løpsbil for konkurransebruk, modellen ''K'', en noe større modell ment for gatebruk, og ''L'', med fire seter. Alle modellene var hovedsakelig bygget på Ford-deler, og var derfor enkle å vedlikeholde. Salget var godt for en bil produsert i små antall, og etterspørselen etter biler generelt var stor. Derfor introduserte Allard enda to modeller: ''M'' og ''N''.

Sydney Allard så snart potensial i det [[USA|amerikanske]] markedet, som var i bedre form økonomisk, og hadde en mangel på sportsbiler med god kvalitet. En spesialmodell ble utviklet, ment for det amerikanske markedet, ''J2'', som var utstyrt med et nytt, uavhengig hjuloppheng bak. Bilene var tilgjengelige med en lang rekke forskjellige amerikanske motorer, blant annet en helt ny V8 fra [[Cadillac]], som var mye kraftigere enn Ford-motorene som var brukt tidligere. Snart viste det seg å være lite økonomisk å sende amerikanske motorer til England for montering, og så sende bilene tilbake til USA, så bilene ble sendt uten motor til USA, og fikk motorene montert der.

Bilen ble en stor suksess, og den amerikanske mekanikken sørget for at amerikanske mekanikere kunne reparere bilene, ulikt de mer eksotiske britiske sportsbilene. Allard-biler ble brukt, med stor suksess, i konkurranser på begge sider av Atlanterhavet, og tok blant annet en tredjeplass på [[24-timersløpet i Le Mans]] i [[1950]], og førsteplass i [[Rally Monte-Carlo]] i [[1952]].