Redigerer Alkaisk versemål (avsnitt)

== I latinsk poesi ==
Alkaisk versemål er utmerker seg ved en komplisert variasjon av en dominerende [[Jambe|jambisk]] mønster. Et vers består av fire linjer; de første to linjene er delt inn i to deler ved en [[cesur]] (pause) etter den femte stavelsen. Det metriske mønsteret i et alkaisk versemål vil se ut som dette:

<!-- Koden som lager den grå boksen med den striplete linjen er for å få til courier-bokstaver, altså tegn med lik avstand. Hvis det er en annen måte å få det til, må det gjerne endres.-->
<pre>_ _ u _ _ : _ u u _ u _
_ _ u _ _ : _ u u _ u _
_ _ u _ _ _ u _ _
_ u u _ u u _ u _ _</pre>

(En «'''_'''» betegne en lang stavelse, «'''u'''» betegner en kort, og «''':'''» er en cesur.)

I latinsk poesi benyttet [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] alkaisk versemål i sine [[ode]]r, slik som det kan bli sett i følgende eksempel:

<pre> _   _   u _    _ :_ u u   _ u _
Antehac nefas, depromere Caecubum
 _  _  u _ _  : _   u u _ u_
cellis avitis, dum Capitolio
 _ _ u  _ _  _   u_ _
Regina dementis ruinas
 _ u  u  _  u u_  u _ _
funus et Imperio parabat.</pre>

Alkaisk versemål ble benyttet i [[England|engelsk]] og [[Frankrike|fransk]] poesi i løpet av [[renessansen]]. Den var også historisk en viktig poesiform i [[Ungarn|ungarsk]] diktning. Både [[Johan Sebastian Welhaven|Welhavens]] ''Vingede Skarer'' og [[Henrik Wergeland|Wergelands]] ''Til min Gyldenlak'' har et fjernt slektskap med alkaisk og sapfisk versemål.