Redigerer Alfred Hagn (avsnitt)

== Modernistisk kunstner ==
Etter at han kom tilbake til Norge utdannet Hagn seg som gravør og bodde en rekke steder, blant annet [[Stavanger]], [[Kristiania]] og [[Røldal]]. Han flyttet tilbake til [[USA]] i 1905, denne gangen alene, med mål om å livnære seg som tegner. Han returnerte allerede året etter og besluttet å bli [[kunstmaler]]. I årene 1905–1906 gikk han på [[Harriet Backer]]s malerskole i Kristiania, og besøkte også [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|kunstakademiet i København]]. Det var i denne perioden at han endret etternavn fra ''Hagen'' til det mer moderne og fikse ''Hagn''. I årene 1910–1913 hadde han tre lengre opphold i det internasjonale kunstnermiljøet på [[Montparnasse]] i [[Paris]]. Dette var en så å si obligatorisk del av utdannelsen til de som ønsket å bli moderne kunstnere. Hagn deltok på [[Høstutstillingen]]e hvert år i tidsrommet [[1912]]&ndash;[[1916]], til mildt sagt blandede kritikker. Han deltok på utstillingen [[Salon des indépendants]] i Paris i 1914. Hagn er dag innkjøpt av [[Nasjonalgalleriet]], og nyter en viss anerkjennelse for sin rolle i kunsthistorien; hans malerier dukker av og til opp på kunstauksjoner. Som kunstner var han i tiden før [[første verdenskrig]] en utpreget [[modernist]], noe som gjorde ham omstridt. Han kom tilbake fra [[Paris]] som trolig Norges første [[kubisme|kubist]], og noe senere, i 1917, ble han beskrevet som landets da eneste [[futurisme|futurist]]. Hagn var særlig inspirert av den russiske maleren og kunstteoretikeren [[Vasilij Kandinskij]], både når det gjaldt malerstil og kunstfilosofi. I 1916 ga han ut en delvis selvbiografisk novellesamling med tittelen ''Skilderier''. Han skrev også reisebrev og artikler for flere aviser, blant annet ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Ukens Revy]]''.

I disse årene vanket han i Kristianias kunstmiljø, og hadde blant annet [[Per Reidarson]], [[Reidar Mjøen]], [[Pauline Hall]], {{Ikkerød|Ernst Harthern}} og [[Kristen Gundelach]] blant sine venner. Han ble også hjulpet av forfatteren [[Vilhelm Krag]].<ref>Brandal, Brazier og Teige 2010, s. 36–75.</ref>