Redigerer Alfred Cazaud (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Etter [[angrepet på Norge]] 9. april 1940 ble Cazaud sendt med ekspedisjonskorpset av franske og [[Den selvstendige Podhalebrigaden|polske]] styrker til Norge for å motstå de tyske invasjonstroppene. Han ble stabssjef for [[13e demi-brigade de Légion étrangère|Fremmedlegionens 13. halvbrigade]],<ref name="ordredelaliberation" /> som ble satt inn i [[slaget om Narvik]] der han utmerket seg. Han ble i norsk [[Kongen i statsråd|statsråd]] 20. mars 1942 tildelt det norske [[Krigskorset]] med sverd for sin innsats.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV44 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo, 1995, med innstilling til Krigskorset, s. 43.</ref>

Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 kom Cazaud til [[Storbritannia]] der han gikk med i [[Charles de Gaulle|general de Gaulles]] [[De frie franske styrker|frie franske styrker]]. Han ble utnevnt til sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade og fikk rang av [[oberstløytnant]].<ref name="ordredelaliberation" /> Han ledet i mars-april 1941 sin avdeling til seier i strid med italienerne i [[Eritrea]] og ble forfremmet til [[oberst]]. I juni 1941 ble han sendt til [[Libanon]], der han i oktober ble forfremmet til [[brigadegeneral]] og tok ledelsen i kamper i [[Syria]]. I april 1942 var han i [[Libya]] før han i august vendte tilbake til Libanon der han førte kommando over 36. infanteridivisjon til februar 1945. Ved krigens slutt kjempet Cazaud i [[Tyskland]] og hadde rang av [[generalmajor]].<ref name="ordredelaliberation" />

Cazaud pensjonerte seg i 1946 og gikk over i reserven.<ref name="ordredelaliberation" />