Redigerer Alf Prøysen (avsnitt)

=== Barndom og oppvekst ===
[[Fil:Portrett av Alf Prøysen (1914-1970).jpg|mini|Alf Prøysen som ung.]]
[[Fil:Prøysen - tunet.JPG|mini|[[Prøysenstua]].{{Foto|Øyvind Holmstad}}]]
Alf Prøysen ble født den 23. juli 1914 på [[husmannsplass]]en [[Prøysenstua]] på Rudshøgda i [[Ringsaker]] kommune i [[Hedmark]]. Plassen hørte til gården Hjelmstad, og faren til Alf arbeidet der som [[husmann]].<ref name="PHPS">[http://www.proysenhuset.no/pr%C3%B8ysenhuset/husmannsplassen-proysen/ Husmannsplassen Prøysen] {{Wayback|url=http://www.proysenhuset.no/pr%C3%B8ysenhuset/husmannsplassen-proysen/ |date=20140218121056 }} hos Prøysenhuset</ref><ref name="PHB">[http://www.proysenhuset.no/alf-pr%C3%B8ysen/biografi/ Biografi] {{Wayback|url=http://www.proysenhuset.no/alf-pr%C3%B8ysen/biografi/ |date=20140219222035 }} hos Prøysenhuset</ref><ref name="TV89" />

Faren het Olaf Andreassen (1880–1959) og kom fra Ringsaker. Mora het Julie Mathiasdatter (1879–1961) og kom fra [[Brøttum]], nord i Ringsaker. Olaf og Julie giftet seg i 1907 og fikk to barn sammen: Margit (født 1907) og Alf. I tillegg hadde Julie dattera Marie (født 1902) fra før, og de tok til seg Olaf (født 1911) som fostersønn da han var to år gammel.<ref name="PHB" /><ref name="TV89">Torhild Viken. ''Alf Prøysen''. 1989</ref>

Da Alf var liten, het han Alf Olafsen.<ref>Etternavnet ''Olafsen'' betød at han var sønnen til Olaf; slike etternavn som slutter på ''-sen'' kalles [[patronymikon]]</ref> Da han var 24 år gammel, i 1938, skiftet han til etternavnet Prøysen etter plassen som familien bodde på. Litt senere begynte foreldrene hans også å bruke det etternavnet.<ref name="NBL">[http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref><ref>Røsbak 1992; side 141f</ref>

Alf Prøysen gikk på Furu skole fra 1922 til 1929.<ref name="TV89" /> Skolen lå tre kilometer unna Prøysenstua. Han kunne lese da han begynte på skolen, og var flink til å skrive og tegne.<ref name="PHB" /><ref name="TV89" /> Men han var ikke flink i tresløyd og gym.<ref>Kapitlet «Da klokka klang» i selvbiografien ''[[Det var da det og itte nå]]''.</ref> Etter at han hadde gått på syvårig grunnskole ble han konfirmert høsten 1929. Etterpå gikk han på [[Framhaldsskole|fortsettelsesskole]] i Veldre 1929–30. Vinteren 1931–32 gikk han på [[amtsskole]]n i Ringsaker.<ref name="PHB" /> Da han var ferdig der, håpet han å få begynne på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo, men han fikk ikke støtte til det av kommunen.<ref name="PHB" /><ref name="TV89" /> Derfor måtte han begynne å arbeide på gård. Fordi han var flink på skolen, hadde han likevel fått gå to ekstra år på skole, sammenlignet med de fleste av vennene og naboungene der han bodde.<ref name="PHB" />

Han arbeidet som gjetergutt og gårdsgutt. Først var han på gården Hjelmstad sommeren 1929. Siden arbeidet han på flere andre gårder i Ringsaker: Nordre Børke, Vik, Opsal, Vestre Løken og Rud.<ref name="TV89" /> I 1939 (på [[fløttardag]]en [[14. april]]) sluttet han i jobben på gården Ner-Skyberg i Ringsaker. Senere det året fikk han jobb på gården Lodding på [[Kløfta]] på [[Romerike]]. Da var han 25 år gammel.

De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp: store gårder og små husmannsplasser i 1920- og 1930-årene.

I løpet av 1930-årene, mens han bodde hjemme i Ringsaker, var han med i amatørteater.<ref name="TV89" /> Han skrev teaterstykket ''Gifting på Nautebakken''<ref name="TV89" />, og han skrev også revyviser for amatørrevyer.

Det første diktet hans som sto på trykk var «Røde geranier»; det sto i bladet ''[[Kooperatøren]]'' i 1938. Han fikk 20 kroner i betaling for det. (Det var mye penger; året etter fikk han 90 kroner i månedslønn på gården Lodding.) I 1938 fikk han også dikt på trykk i bladet ''[[Arbeidermagasinet]]''. Alf Prøysen hadde blitt venn med [[Knut Fjæstad]] fra Stange i 1932, da Fjæstad var handelsbetjent på samvirkelaget på Rudshøgda. Siden var de brevvenner. Det var Fjæstad som hjalp Prøysen med å få dikt på trykk i blad. Fjæstad arbeidet på kontoret til Norges Kooperative Landsforening i Oslo, og kjente redaktøren i bladet ''Kooperatøren''.<ref name="PHB" /><ref>Fjæstad 1979</ref>