Redigerer Alexios I Komnenos (avsnitt)

==Krigen mot normannerne==
Alexios' regjeringstid på nesten 37 år var full av kamp. Han måtte møte det voldsomme angrepet til normannerne ledet av [[Robert Guiscard]] og hans sønn [[Bohemund I av Antiokia|Bohemund]] som nykronet keiser. Normannerne tok [[Durrës|Dyrrhachium]] og [[Korfu]] og beleiret [[Larissa]] i [[Thessalia]]. Alexios led flere nederlag før han var i stand til å slå tilbake. Dette klarte han ved å bestikke den tyske kong [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] med 360 000 gullstykker til å angripe normannerne i Italia. Dette tvang normannerne til å konsentrere seg om sitt forsvar hjemme i 1083–1084. Han sikret seg også en allianse med [[Henrik, greve av Monte Sant'Angelo]] som kontrollerte [[Garganohalvøya]]. Henriks troskap var det siste eksempelet på bysantinsk politisk kontroll i Italia. Den normanniske faren endte foreløpig da Robert Guiscard døde i 1085, og bysantinerne tok tilbake det meste av sine tap.

Alexios måtte så ta seg av uroligheter i Trakia hvor sektene [[bogomilene]] og [[paulikianisme|paulikianene]] gjorde opprør og slo seg sammen med [[petsjeneger]]ne fra den andre siden av [[Donau]]. Paulikiske soldater i keiserlig tjeneste deserterte på samme måte under Alexios' kamper mot normannerne. Alexios dro ut for å straffe opprørerne og desertørene så snart faren fra normannerne var over og konfiskerte deres land. Dette førte til ytterligere et opprør nær [[Plovdiv|Filippopolis]], og kommandanten for feltarméen i vest, Gregory Pakourianos, ble beseiret og drept i det påfølgende slaget. Petsjenegerne foretok i 1087 plyndringstokter inn i Thrakia, og Alexios krysset [[Moesia]] som hevn, men klarte ikke å ta Dorostolon ([[Silistra]]). Keiseren ble omringet under sin retrett og beseiret av petsjenegerne som tvang ham til å signere en våpenhvile og betale beskyttelsespenger. De invaderte Trakia igjen i 1090 mens svoger til sultanen i [[Rum-sultanatet|Rüm]] sendte en flåte og forsøkte å få i stand en felles beleiring av Konstantinopel. Alexios kom seg ut av denne krisen ved å alliere seg med 40 000 [[kumanere]]. Med hjelp fra disse knuste han petsjenegrene ved Levounion i Thrakia den [[29. april]] [[1091]].
[[Fil:Byzantiumforecrusades.PNG|right|thumb|300px|Østromerriket da Alexios I Komnenos ble keiser, ca. 1081.]]
Dette gjorde slutt på petsjeneger-trusselen, men kumanene begynte å plyndre de imperielle territoriene i [[Balkan]] i 1094. Kumanene var ledet av en som hevdet han var Konstantin Diogenes, en lenge avdød sønn av keiser [[Romanos IV]]. De krysset fjellene og plyndret det østlige Trakia til lederen ble eliminert ved [[Edirne|Adrianopel]]. Balkan var nå mer eller mindre pasifisert, og Alexios kunne vende sin oppmerksomhet til [[Lilleasia]] som var nesten overkjørt av [[seldsjukkene]].