Redigerer Alexandria (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:Sphinx Alexandria.jpg|thumb|Byen er preget av en sterk blanding mellom gammelt og nytt.]]
Alexandria er tradisjonelt blitt grunnlagt av [[Aleksander den store]] i april 331 f.Kr. som Ἀλεξάνδρεια ''(Alexandria)'', en av utallige byer han oppkalte etter seg selv. Aleksanders sjefsarkitekt for prosjektet var [[Deinokrates]]. Alexandria var ment å erstatte byen [[Naukratis]] som den [[Hellenisme|hellenistiske]] hovedstaden i Egypt, og skulle være hovedforbindelsen mellom [[Antikkens Hellas|Hellas]] og [[Nildalen]]. Imidlertid har [[karbondatering]] av sjøskjellfragmenter og forurensning fra [[bly]] utfordret dette synet ved at en bosetning eksisterte i to tusen år forut.<ref> Do fundo do mar... Sea bottom (16. mai 2006): [http://dofundodomar.blogspot.no/2006/05/sediments-reveal-alexandrias-hidden.html «Sediments Reveal Alexandria's Hidden History»]</ref>

Rett øst for Alexandria (hvor bukta Abu Qir er nå), var det i oldtiden myrområder og flere øyer. Så tidlig som på 600-tallet eksisterte de viktige havnebyene Kanopos og Heraklion (Tonis). Førstnevnte ble absorbert i Alexandria mens sistnevnte mistet sin betydning og etter hvert sank den i havet. Den ble gjenoppdaget av marinarkeologisk utforskning i 2000.<ref> Goddio, Franck: [http://www.franckgoddio.org/projects/sunken-civilizations/heracleion.html «Thonis-Heracleion: From Legend to Reality»]; med undervannsbilder</ref>

[[Fil:Alexander1256.jpg|thumb|[[Aleksander den store]], byens grunnlegger.]]
En liten egyptisk bebyggelse, [[Rhakotis]], eksisterte allerede ved kysten, og ble senere det egyptiske navnet på Alexandria: ''*Raˁ-Ḳāṭit'', skrevet ''rˁ-ḳṭy.t'', «Det som er bygget opp». Bebyggelsen ble etter hvert omfattet som et egyptisk kvartal i Alexandria. Noen måneder etter grunnleggelsen av den nye byen, reiste Aleksander østover for videre erobringer og kom aldri tilbake til byen. Etter at Alexander var dratt, overtok hans visekonge, [[Kleomenes av Naukratis|Kleomenes ]], og fortsatte byens ekspansjon. Etter Aleksanders død oppsto det en strid mellom hans etterfølgere, og en av hans generaler, [[Ptolemaios I Soter]], greide å frakte Aleksanders lik til Alexandria,<ref> O'Connor, Lauren (2009): «The Remains of Alexander the Great: The God, The King, The Symbol» i: ''Constructing the Past'', '''10''' (1), artikkel 8</ref> og således begrunne sin posisjon. Byen be setet for [[ptolemeerdynastiet]] i det [[Ptolemeiske kongedømme|ptolomeiske rike]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] i 275 år, fra [[305 f.Kr.|305]] til [[30 f.Kr.]] 

Selv om Kleomenes hovedsakelig var ansvarlig for å lede Alexandrias fortsatte utvikling, synes det som om Heptastadion og kvartalene på fastlandet i hovedsak var produkt av ptolemeerne; Ptolemaios I Soter og hans etterkommere. Byen fylte tomrommet etter at [[Tyr]] og overtok dens handel og ble et senter for den nye handelen mellom Europa i vest og [[Arabia]] og [[India]] i øst. På mindre enn en generasjon ble byen større enn [[Kartago]] og i løpet av et århundre var den blitt en av de største i den hellenistiske verden — kun forbigått av [[Roma]] i størrelse og rikdom.<ref> [[Diodorus Siculus]], 17, 52.6.</ref> Den ble Egypts fremste greske by med et stort antall grekere fra ulik bakgrunn.<ref> Erskine, Andrew (April 1995): «Greece & Rome, 2nd Ser.,» i: ''Culture and Power in Ptolemaic Egypt: the Museum and Library of Alexandria''. '''42''' (1), s. 38–48. Sitat: «One effect of the newly created Hellenistic kingdoms was the imposition of Greek cities occupied by Greeks on an alien landscape. In Egypt, there was a native Egyptian population with its own culture, history, and traditions. The Greeks who came to Egypt, to the court or to live in Alexandria, were separated from their original cultures. Alexandria was the main Greek city of Egypt and within it there was an extraordinary mix of Greeks from many cities and backgrounds.»</ref> Alexandria var det intellektuelle og kulturelle senter i den antikke verden for en lang tid. Byen og dets [[Museion]] tiltrakk seg de fremste lærde og intellektuelle, inkludert grekere, jøder og syrere. Byen ble senere plyndret og mistet sin betydning.<ref name="Foreign"> [http://foreignpolicy.com/2014/12/23/lighthouse-dims-egypt-alexandria-salafists-mubarak-sisi-longform/ «The Lighthouse Dims»], ''Foreign Policy''. 23. desember 2014.</ref>

Alexandria var ikke bare et senter for grekere og hellenistisk språk og kultur, men ble også det største urbane [[Jøder|jødiske]] samfunnet i verden. Egyptiske jøder har vært de eldste jødiske samfunn i verden, og ''[[Den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]])'' har nedtegnet at et stort antall jøder søkte tilflukt i Egypt etter ødeleggelsen av [[kongedømmet Judea]] i 597 f.Kr. Ytterligere bølger av jødiske innvandrere bosatte seg i Egypt i den ptolemeiske tiden, særlig rundt Alexandria, men også andre steder.<ref> Kasher, Aryeh (1985): ''The Jews in Hellenistic and Roman Egypt: The Struggle for Equal Rights'', Mohr Siebeck, s.107-108</ref> Tidlig på 200-tallet f.Kr. var det en utstrakt [[diaspora]] av jøder i Egypt. Den jødisk-romerske historikeren [[Josefus]] hevdet at da Ptolemaios I Soter underla seg Judea førte han rundt 120&nbsp;000 jødiske fanger med tilbake til Egypt. En inskripsjon med en dedikasjon til Ptolemaios og [[Berenike I av Egypt|Berenike]] i en [[synagoge]] ble oppdaget på [[1800-tallet]] i nærheten av Alexandria,<ref> Mahaffy, John Pentland (1899): ''The History of Egypt under the Ptolemaic Dynasty'', New York, s. 192.</ref> og Josefus hevdet også at [[Ptolemaios II Filadelfos]] friga de 120&nbsp;000 fangene.<ref> Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)''. Engelsk utgave ''The Works of Josephus, Complete and Unabridged, New Updated Edition'' (Overs. William Whiston, A.M.; Peabody Massachusetts: Hendrickson Publishers, 1987; Fifth Printing: Jan. 1991), Bk. 12, kapitlene. 1, 2, s. 308-309 (Bk. 12: verses 7, 9, 11)</ref> ''[[Septuaginta]]'', en gresk versjon av ''[[Tanákh]]'', ble framstilt i Alexandria av [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske jøder]]. De første ptolemeerne holdt orden og fostret utviklingen av institusjoner som gjorde Alexandria til det ledende hellenistiske senteret for lærdom, ga frihet til byens tre største etniske befolkninger, grekere, jøder og egyptere, men lot dem holde seg adskilte.<ref> Erskine, Andrew (April 1994): «Greece & Rome, 2nd Ser.,» i: ''Culture and Power in Ptolemaic Egypt: the Museum and Library of Alexandria''. '''42''' (1), s. 38–48. Sitat: «The Ptolemaic emphasis on Greek culture establishes the Greeks of Egypt with an identity for themselves. [...] But the emphasis on Greek culture does even more than this – these are Greeks ruling in a foreign land. The more Greeks can indulge in their own culture, the more they can exclude non-Greeks, in other words Egyptians, the subjects whose land has been taken over. The assertion of Greek culture serves to enforce Egyptian subjection. So the presence in Alexandria of two institutions devoted to the preservation and study of Greek culture acts as a powerful symbol of Egyptian exclusion and subjection. Texts from other cultures could be kept in the library, but only once they had been translated, that is to say Hellenized.»</ref>

I [[115]] e.Kr. ble store deler av Alexandria ødelagt i [[Kitoskrigen]], som ga den romerske keiser [[Hadrian]] og hans arkitekt Decriannus<ref> MacDonald, William Lloyd (1982): [https://books.google.com/books?id=jEjyGQretfgC&pg=PA123 ''The Architecture of the Roman Empire: An introductory study''], Yale University Press. ISBN 978-0-300-02819-5, s. 123ff</ref> en anledning til å gjenoppbygge og endre byens struktur. I [[215]] besøkte keiser [[Caracalla]] byen og ettersom en del fornærmelige [[satire]]r som innbyggerne hadde rettet mot ham beordret han sine soldater til å henrette alle ungdommer gamle nok til å bære våpen. Den [[21. juli]] [[365]] ble Alexandria ødelagt av en [[tsunami]] grunnet jordskjelvet på [[Kreta]],<ref> Stiros, Stathis C. (2001): «The AD 365 Crete Earthquake and Possible Seismic Clustering During the Fourth to Sixth Centuries AD in the Eastern Mediterranean: A Review of Historical and Archaeological Data» i: ''Journal of Structural Geology'', '''23''', s. 545–562, Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2001JSG....23..545S 2001JSG....23..545S], doi:[https://dx.doi.org/10.1016%2FS0191-8141(00)00118-8 10.1016/S0191-8141(00)00118-8], s. 545</ref><ref> [[Ammianus Marcellinus]]: [http://www.tertullian.org/fathers/ammianus_26_book26.htm#C10 Roman History], «Res Gestae», 26.10.15–19</ref> en hendelse som senere ble minnet årlig som «skrekkdagen».<ref>Stiros, Stathis C. (2001): «The AD 365 Crete earthquake and possible seismic clustering during the fourth to sixth centuries AD in the Eastern Mediterranean: a review of historical and archaeological data» i: ''Journal of Structural Geology'' 23, s. 545–562.</ref>