Redigerer Alexandre Pétion (avsnitt)

== Den haitiske revolusjon ==
Pétion vendte tilbake til Saint-Domingue som en ung mann for å delta i utkastelsen av [[Storbritannia|britene]] fra øya i 1798-9. Her hadde det lenge vært klassespenninger mellom ''gens de couleur''ene og svarte slaver og frie svarte, og slavene var ti ganger så mange som de hvite og ''gens de couleur''ene til sammen. I løpet av årene med krigføring mellom plantasjeeiere eller ''grands blancs'', [[Spania|spanjoler]], briter og franskmenn ble spenningen mellom kastene stadig større i kampen for makt og politiske allianser. 

Da det oppsto spenninger mellom svarte og farvede, støttet Pétion ofte de farvede. I juni 1799 allierte han seg med general [[André Rigaud]] og [[Jean Pierre Boyer]] mot [[Toussaint L'Ouverture]] i det mislykkede opprøret som har blitt kjent som [[knivkrigen]] (''Guerre des Couteaux'') sør på Haïti. I november hadde opprørerne blitt presset tilbake til den strategisk plasserte sørlige havnebyen [[Jacmel]], og forsvaret av byen ble ledet av '''Pétion'''. I mars 1800 ble byen inntatt, og dette ble den effektive slutten på knivkrigen. Pétion og de andre farvede lederne gikk så i eksil i Frankrike. 

I februar 1800 ankom den franske generalen [[Charles Leclerc (general)|Charles Leclerc]], [[Napoléon I]]s svoger, med flere titalls krigsskip og 60.000 menn Haïti for å forsøke å gjenopprette fransk kontroll over øya. Sammen med ham var de farvede generalene Boyer, Rigaud og Pétion. 

Etter at franskmennene hadde deportert Toussaint-Louverture og kampen igjen hadde startet, støttet Pétion de haitiske opprørerne, etter å ha deltatt på en hemmelig konferanse i [[Arcahaie]], hvor Pétion hadde støttet [[Jean-Jacuqes Dessalines]], generalen som hadde inntatt Jacmel. 17. oktober 1803 inntok opprørerne [[Port-au-Prince]], 18. november ble restene av Leclercs ekspedisjonsstyrke knust i [[slaget ved Vertières]] og 1. januar 1804 erklærte Dessalines Saint-Domingue uavhengig under navnet Haïti. 6. oktober samme år erklærte Dessalines seg som hersker på livstid, og ble kronet til [[keiser]].