Redigerer Alexandra Ingier (avsnitt)

== Utdannelse og yrkesliv ==
Etter [[examen artium]] i [[1886]] ved [[Aars og Voss' skole]] i [[Kristiania]] tok hun [[anneneksamen]] i [[1887]]. Hun ble [[cand.med.]] i 1899 med ren [[laud]] til eksamen.<ref name="nbl">{{Kilde avis|tittel=Alexandra Ingier – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Alexandra_Ingier|besøksdato=2017-03-16|språk=no}}</ref>

Ingier spesialiserte seg først i kvinnesykdommer og praktiserte på [[Rikshospitalet]] og [[Fødselsstiftelsen i Christiania]]. Hun studerte også [[bakteriologi]] på studieturer til Tyskland.

I 1900 tok hun i mot pasienter i sitt legekontor i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Kristian Augusts gate]] i Kristiania.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19001123_41_848_2|tittel=|etternavn=|fornavn=|dato=1900-11-23|utgiver=Aftenposten|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Kristiania|sider=|kapittel=Annonse|sitat=Dr. Alexandra Ingier, Kr. Augustsgd. 19, 12-2, 4-5. Tlf. 6274.}}</ref> Samme år dro hun til [[Stockholm]] for å studere [[gynekologi]]. I 1904 studerte hun [[obstetrikk]] (fødselsvitenskap) i Dresden og Wien, og i 1970 var hun i København for å studere bakteorologi og [[anatomi]].<ref name="nbl"/>

Hun tok [[dr.med.|medisinsk doktorgrad]] i 1914 etter å ha studert [[patologi]] og [[anatomi]] i Europa.{{efn|Fra 1907 til 1911 hadde hun tilbrakt lange perioder ved ''Krankenhaus [[Dresden]]-Friedrichstadt'' hos den seks år eldre tyske patolog Christian Georg Schmorl (1861–1932).}} Doktorgradsavhandlingen hennes het ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit''. I avhandlingen påviste hun sammenheng mellom kosthold og [[skjørbuk]] hos nyfødte ([[Barlows sykdom]]).{{efn|Barlows sykdom er oppkalt etter Sir Thomas Barlow (1845–1945) som oppdaget fenomenet i 1883, altså at det var samme [[skjørbuk]]slidelse som en den gang kun hadde forbundet med voksne.}}

Så fulgte arbeide ved [[Gaustad sykehus]] og egen praksis. I 1914 ble hun ansatt ved Psykiatrisk institutt på Gaustad asyl, som patologisk-anatomisk assistentlege.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408054|tittel=Psykiatrisk klinikk 25 år: beretning om virksomheten 1926-1951|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=32|kapittel=Den psykiatriske forskning ved klinikken gjennom 25-årsperioden|sitat=}}</ref>

I 1931 ble dr. Ingier sertifisert for arbeid innen [[rettsmedisin]].  Hun publiserte i internasjonale medisinske journaler.