Redigerer Alexander Severus (avsnitt)

=== Innenrikspolitikken ===
[[Fil:Severus alexander.jpg|thumb|left|Denarius i sølv av Severus Alexander.]]
Alexander Severus ble keiser da han var 13 år gammel, noe som gjorde ham til den yngste keiseren i Romerrikets historie, fram til [[Gordian III]] ble valgt til keiser. Hans bestemor mente at han hadde større potensial til å herske enn hennes andre barnebarn, den økende upopulære keiser [[Elagabalus]].<ref>Canduci (2010), s. 60</ref> For å sikre sin egen posisjon fikk hun [[Elagabalus]] til adoptere den unge Alexander. Deretter sørget hun for å få Elagabalus myrdet og således sikret at Alexander Severus ble keiser.<ref>Wells (1997), s. 266</ref> Den romerske hæren hyllet Alexander som keiser den 13. mars 222 og sørget umiddelbart for at han fikk titlene [[Augustus (tittel)|''augustus'']], [[Landsfader|''pater patriæ'']] og ''[[pontifex maximus]]''. Gjennom hele livet støttet Alexander seg tungt på rådgivningen til sin bestemor Julia Maesa og deretter på sin mor Julia Avita Mamaea. Bestemoren døde i 223 og etterlot moren som den eneste innflytelsen på keiserens beslutninger. Som ung, umoden og uerfaren 13-åring visste gutten lite om å styre og rollen til en hersker over et verdensrike. Av den grunn var underlagt sin mors råd og rettledning, noe som ikke var populært blant soldatene.<ref>Canduci (2010), s. 60-61</ref>

Under sin mors innflytelse gjorde Alexander mye for å bedre moralen og forholdene til folket, og bedre statens verdighet.<ref name="Benario">Benario (2001): Alexander Severus</ref> Han ansatte kjente jurister for å overvåke administrasjonen av domstolene, eksempelvis den kjente juristen [[Ulpianus]].<ref name="Canduci61">Canduci (2010), s. 61</ref> Hans rådgivere var menn som senatoren og historikeren [[Dio Cassius]] og det er hevdet at han opprettet et styre på seksten senatorer,<ref>Southern (2001), s. 60</ref> skjønt dette har også blitt betvilt.<ref>Blois, Lukas de (2006): [https://books.google.no/books?id=auTmka3h_8YC&pg=PA45&lpg=PA45&dq=Administrative+Strategies+of+the+Emperor+Severus+Alexander+and+his+Advisers&source=bl&ots=4GMdHxWP9i&sig=ZHIAIxax39rNfdxkCXg3vNCD1-E&hl=no&sa=X&ei=eQqhVefDDcfXywOD9q6ABw&ved=0CCIQ6AEwBA#v=onepage&q=Administrative%20Strategies%20of%20the%20Emperor%20Severus%20Alexander%20and%20his%20Advisers&f=false «Administrative Strategies of the Emperor Severus Alexander and his Advisers»] i: Kolb, Anne, red.: ''Herrschaftsstrukturen und Herrschaftspraxis'', Oldenbourg Verlag.</ref> Han opprettet også et kommunalt råd på fjorten menn som støttet den urbane prefekt i administreringen av affærene til de fjorten distriktene i Roma.<ref>''[[Historia Augusta]]'', Life of Severus Alexander, 33:1</ref> Den omfattende luksusen og overdrivelsene ved det keiserlige hoff ble redusert.<ref>''Historia Augusta'', Life of Severus Alexander, 15:1</ref>

Da han ble opphøyd til keiser var en av første bestemmelser å redusere [[sølv]]renheten i mynten ''[[denarius]]'' fra 46,5 % til 43 % — den faktiske sølvvekten sank fra 1,41 gram til 1,30 gram; imidlertid skrev han opp verdien av denarius i 229, økte sølvrenheten og vekten til 45 % og til 1,46 gram. Det følgende året økte han mengden av udelt metall i mynten samtidig som han la til mer sølv — således økte sølvrenheten og vekten på nytt til henholdsvis 50,5 % og 1,50 gram.<ref>[http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm «Roman Currency of the Principate»]   {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm |date=20010210220413 }}, ''Tulane University''</ref> Under hans styre ble også skattene lettet; litteraturen, kunsten og vitenskapen ble oppmuntret;<ref>''Historia Augusta'', Life of Severus Alexander, 21:6</ref> og for folkets bekvemmelighet ble lånekontorer instituert for å låne ut penger til en moderat rente.<ref>''Historia Augusta'', Life of Severus Alexander, 21:2</ref>

I religiøse saker hadde Alexander et åpent sinn. Det ikke alltid pålitelige verket ''[[Historia Augusta]]'' hevder at han var ivrig etter å reise et tempel for den nye kristne guden [[Jesus]], men ble frarådet av romerske prester.<ref>''Historia Augusta'', Life of Severus Alexander, 43:6–7</ref> Han tillot at en [[Jødedom|jødisk]] [[synagoge]] ble bygget i Roma, og han ga som gave til denne synagogen en skriftrull av ''[[Tora]]'' kjent som Severus-rullen (''Codex Severi'', nå tapt),<ref>[http://jewishencyclopedia.com/articles/1153-alexander-severus «Alexander Severus»], 1906 ''Jewish Encyclopedia''</ref> etter sigende tatt til Roma som krigsbytte av keiser [[Titus]] som en del av plyndringen etter erobringen av [[Jerusalem]] i [[70]].<ref>Würthwein, Ernst (1995): [http://books.google.com/books?id=FSNKSBObCYwC&pg=PA38#v=onepage&q&f=false ''The text of the Old Testament: an introduction to the Biblia Hebraica'']. Eerdmans Publishing. ISBN 978-0-8028-0788-5. s. 38.</ref>

Alexander gjorde også mye for å støtte rettighetene til den jevne soldat. Han bekreftet at soldater kunne navngi hvem de måtte ønske som deres arvinger, mens sivile hadde klare begrensninger til hvem som var deres arvinger eller motta en arv.<ref>Campbell (1984), s. 221</ref> Han bekreftet også at soldater hadde rett til å sette fri sine slaver i sine testamenter.<ref>Campbell (1984), s. 224</ref> Han ga også soldatenes eiendom beskyttelse mens de var i krigstjeneste<ref>Campbell (1984), s. 239</ref> og forsikret at en soldats eiendom anskaffet i eller på grunn av militærtjeneste (hans ''castrense peculium'') ikke kunne bli krevd av noen andre, heller ikke soldatens far.<ref>Campbell (1984), s. 234</ref>