Redigerer Alexander L. Kielland (plattform) (avsnitt)

== Beskrivelse av «Alexander L. Kielland» ==
Plattformen var en halvt nedsenkbar konstruksjon med fem bærende skaft eller [[søyle]]r. Hver av søylene stod på individuelle oppdriftselementer eller [[pongtong]]er. Oppdriftselementene var formet som flattrykte kuler med en diameter på 22&nbsp;m og en høyde på 7,5&nbsp;m. Søylene som bar plattformen hadde en diameter på 8,5&nbsp;m og var 35,6&nbsp;m høye.<ref name="www.itv" /> 
Søylene var forbundet med hverandre med en rekke rørformede [[stag]], så vel horisontale som diagonale. De horisontale hadde en diameter på 2,6&nbsp;m og en godstykkelse på 25&nbsp;mm. Skråstagene hadde en diameter på 2,2&nbsp;m. På dette [[fagverk]]et av rør var det plassert et lukket dekkshus med tre dekk. Dekkshusvolumet var delt i tre: en aktre avdeling med skott P6 mot boreområdet og en større del foran skott P5. Akter om skott P6 var det opprinnelige mannskapsområdet med [[lugar]]er på begge dekk. På mellomdekket var det [[bysse]] og den lille kinosalen. I fremre del av dekkshuset var det diverse tekniske rom på begge dekk. Et større rom på mellomdekket var delvis avdelt til den store kinosalen med lettvegger av [[aluminium]].

Inn til dekkshuset var det en rekke dører, vinduer, ventilasjonsåpninger, drensåpninger og eksosåpninger. Dekkshuset skulle likevel kunne avstenges og være nær vanntett. Dekkshustaket dannet plattformens hoveddekk. På aktre del var dette utvidet til et helikopterdekk. Under dette var de opprinnelige livbåtene 1 og 2. En mann-over-bord-båt ([[MOB-båt]]) var plassert på babord baug bak C-søylen.

I søylene og oppdriftselementene var det lagertanker for [[ballast]]- og drikkevann, drivstoff og smøreoljer for plattformens drift. Tre av søylene inneholdt maskinrom med adkomst via heiser i søylen. Disse søylene hadde også [[propell]]er slik at «Alexander L. Kielland» kunne forflytte seg over korte avstander. Til sammen fem [[Generator|dieselgenerator]]er sørget for strømforsyning. Disse kunne fungere ved opp til 20° slagside. Søylene hadde også lensepumper om en fikk lekkasjer og for å kunne heve plattformen ved høye bølger (''overlevelsesdypgang'') og forflytning (''transittdypgang'').

Selve plattformdekket målte 103&nbsp;x&nbsp;99&nbsp;m og veide {{formatnum:10105}}&nbsp;tonn. Plattformdekket lå under operasjon ca. 15&nbsp;m over havflaten. Det var utstyrt med et 40&nbsp;m høyt [[boretårn]]. Siden «Alexander L. Kielland» opprinnelig var tenkt brukt som boreplattform, hadde den komplett boreutrustning om bord, men helt fra den ble satt i tjeneste fungerte den som boligplattform. I fire omganger ble boligkapasiteten utvidet ved at det ble plassert boligmoduler på hoveddekket foran boretårnet. Til slutt i fire etasjer med messe og bysse i første etasje. Hver lugar hadde plass til fire personer. Livbåtkapasiteten ble øket tilsvarende til i alt syv livbåter pluss en MOB. Dermed var innkvarteringskapasiteten utvidet fra opprinnelig 80 til 348 personer.

For å holde plattformen i posisjon, var den utstyrt med anker[[vinsj]]er på toppen av hver av søylene. Den hadde ti ankerliner med [[ståltau]]. På grunn av at Edda-plattformen sto i veien, var bare åtte ankerliner i bruk.<ref>NOU 1981:11, side 37 og 40-42.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Feil bruk rev plattformen i stykker|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Skretting|fornavn=Tommas T.|etternavn2=Kongsnes|fornavn2=Ellen|dato=2016-10-29|side=6|sitat=}}</ref> På sjøbunnen under plattformen var det plassert en [[Akustikk|akustisk]] sender. I tre av tverrstagene under plattformen var det montert [[hydrofon]]er. Signalene fra disse ble brukt til å og holde plattformen i korrekt posisjon uavhengig av værforholdene, og som et grunnlag for å styre ankervinsjene.