Redigerer Albrekt av Mecklenburg (avsnitt)

== Albrekt blir avsatt som svensk konge ==
Albrekt var nå totalt avhengig av riksrådet og dets mektigste mann, drotsen Bo Jonsson (Grip), og alle Albrekts ulike forsøk på å sette en grense for stormennenes ekspansjon og voksende innflytelse på makten i Sverige ble forhindret.

Etter at Bo Jonsson (Grip) døde i 1386 gjorde Albrekt likevel et forsøk på opprettholde kongsmakten. Han ville gjøre seg til formynder for Bo Jonssons barn og enke [[Margareta Dume]] samt at han overveiet å redusere og inndra adelens gods. Mange stormenn begynte å kjenne seg truet av Albrekt. I [[Vadstenaklosteret]]s [[diarium]] for år 1365 finnes opptegnelsen: «Da kom rovfuglene og slo seg ned på fjelltoppene, ty tyskerne tyraniserte landet i mange år.»

For å forhindre Albrekts planer om å redusere adelens gods og eiendommer vendte stormennene seg til dronning Margareta i [[Danmark]] med en bønn om hjelp. Albrekt dro over til [[Tyskland]] og skaffet seg en tysk hær mens Margareta lot danske soldater stige i land i Sverige. I [[slaget ved Åsle]] i februar 1389 i nærheten av [[Falköping]] ble Albrekt beseiret og Albrekt tatt til fange sammen med sin sønn Erik. Far og sønn ble satt fri i 1395 på det vilkår at de etter tre år enten betalte en drøy løslatelessum eller overlot Stockholm til Margareta. Som en følge av denne avtalen tok Margareta Stockholm i sin besittelse i 1398.

Albrekt tilbrakte drøyt seks år i Margaretas fangenskap, fra 24. februar 1389 til 26. september 1395. Da han igjen var fri bega Albrekt seg til Mecklenburg hvor han i 1384 etterfulgte sin bror Henrik som hertug. Kaprergruppen «[[vitaliebrødrene]]» hadde blitt engasjert av hans tilhengere til å bringe forsyninger mens han satt fanget, og disse inntok [[Gotland]] og holdt seg der fram til 1398 da øya ble inntatt av [[Den tyske orden]]. Mot en større sum penger lot Albrekt og Den tyske orden Gotland igjen bli tilbakeført til den svenske riket, overlatt i 1408 til den nordiske unionskongen [[Erik av Pommern]].

Albrekt døde i 1412 og ble gravlagt i klosteret Doberan i Mecklenburg.