Redigerer Albatrosser (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Albatross Density Map.jpg|miniatyr|venstre|Albatrossenes utbredelse]]
[[Fil:Diomedea exulans in flight - SE Tasmania.jpg|miniatyr|venstre|[[Vandrealbatross]]en kan ha et [[vingespenn]] på mer enn {{nowrap|350 cm}}, noe som er størst blant alle nålevende [[fugler]].]]
Få ting er vel mer inspirerende, eller mer ydmykende, enn å være langt ute på havet i hardt vær og henge på [[rekke (maritim)|rekka]] mens en albatross i glideflukt farer problemfritt og uanfektet forbi. Disse fuglene har de lengste og smaleste vingene av alle fugler, og alle vingebenene er langstrakte. Faktisk er [[humerus]] så lang at vingene har en ekstra bøyning – ved [[albue]]n – når de brettes opp over kroppen.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> En ny studie (2021) har avdekt at den sorte eller svært mørke ytterdelen av vingene gir sjøfugler en aerodynamisk fordel, fordi den mørke fargen reduserer luftmotstanden.<ref name="Rogalla ''et al.'' (2021)"/> Den spesielle anatomien gir fuglene et dynamisk svev, og med tilstrekkelig [[vind]] kan de dekke store avstander med svært få vingeslag.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Dermed kan de krysse over tusenvis av kilometer med [[hav]] på en enkelt provianteringstur for sin ensomme kylling som venter på land.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Og størst av dem alle er [[vandrealbatross]]en (''Diomedea exulans''), der hannen kan nå et vingespenn på mer enn {{nowrap|350 cm}}.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

[[Fjærdrakt]]en generelt hvit, sort eller brun. Vingene spisse, veldig lange og smale og typisk sorte eller svært mørke ytterst; stjerten er kort. Nebbet er kraftig, kroket, dekket av plater, med små rørformede nesebor som er atskilt av [[culmen]]. Kroppen er mellomstor til stor, generelt tynn og oval i formen, kompakt; nakken er middels lang. De nedre lemmene korte og føttene [[svømmehud]] mellom tærne. Kjønnene er like, men hannen blir større.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Albatrossene er [[pelagisk overflatebeitende sjøfugl|pelagisk overflatebeitende sjøfugler]] som vanligvis finnes i kaldere havvann, der oppstrømmer gjør maten rikelig. Fuglene lever hovedsakelig av [[blekksprut]] og [[fisk]] (spesielt [[flygefisker]] og [[rogn]]) som de fanger ved havoverflaten.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> De kommer bare inn til land for [[hekke]], som regel på lite tilgjengelige [[predator]]frie øde oseaniske øyer et godt stykke utenfor kysten av fastlandet.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Albatrossene holder til i [[Stillehavet]] og i havområdene på [[den sørlige halvkule]], og de er stort sett fraværende i [[Nordatlanteren]]. Tre arter hekker i det nordlige Stillehavet, [[galápagosalbatross]]en hekker på [[Galápagos]]. I europeiske farvann er fuglene bare som tilfeldige gjester, og de individene som havner nord for [[ekvator]] kommer seg ofte ikke tilbake igjen. En del av disse slår følge med og bosetter seg sammen med [[Havsule|havsuler]], og disse kaller man for [[sulekonge]]r.

Albatrossene er [[monogami|monogame]] og hekker vanligvis i store [[fuglekoloni]]er, der hunnen legger kun ett egg som inkuberes i 70–80 dager av begge foreldrene. Hver av dem kan ruge egget i alt fra noen dager til tre uker i slengen. Begge tar også del i mating, stell og beskyttelse av kyllingen etter klekking. Kyllingen vokser raskt, og når den får full fjærdrakt forlater den redet og mottar ikke mer stell fra foreldrene, men tar til vingene så snart den kan. Den returnerer ikke før det har gått {{nowrap|2–10 år}}, avhengig av både arten og individet.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Et stort flertall av albatrossartene er idag truet av utryddelse, fordi flere titalls tusen av dem hvert år havner i garn og tråler.