Redigerer Albanere (avsnitt)

== Opphav ==
Albanernes opprinnelse har lenge vært et omdiskutert emne blant historikere. De fleste har konkludert med at albanere er etterkommere fra forhistoriske folkeslag bosatt på [[Balkan]], som blant annet [[illyrere]], [[Dakia|dakere]] eller [[Trakia|trakere]].<ref name="Fine"> Fine, John Van Antwerp (1991): [http://books.google.no/books?id=Y0NBxG9Id58C&pg=PA11&dq=%22origin+of+the+albanians%22&hl=en&ei=WYO3TOyJKo28sAOrpYmaCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=%22origin%20of%20the%20albanians%22&f=false ''The early Medieval Balkans: A critical survey from the sixth century to the late twelfth century'']. University of Michigan Press, s.10</ref> Men lite er kjent om disse forhistoriske folkene, og de blander seg sammen i trakisk-illyriske og dakisk-trakiske kontaktsoner allerede i [[antikken]].

Albanere opptrer i de historiske nedtegnelser i bysantinske kilder på slutten av [[1000-tallet]]. Ved dette tidspunktet er de allerede helt [[Kristendom|kristne]]. Svært lite vitnemål på den førkristne albanske kulturen har blitt bevart, skjønt [[albansk mytologi]] og [[folkeminne]] er paleo-balkisk opprinnelse ([[jernalderen]] på [[Balkan]]) og bortimot alle elementer her er førkristne eller [[Hedendom|hedenske]],<ref>Bonefoy, Yves (1993): ''American, African, and Old European mythologies''. University of Chicago Press. ISBN 0-226-06457-3. s. 253</ref> og viser i særdeleshet gresk innflytelse,<ref>Eliade, Mircea & Adams, Charles J. (1987): ''The Encyclopedia of religion'', Macmillan, ISBN 978-0-02-909700-7, s. 179.</ref> men det er ikke mulig å skille ut et særskilt albansk element. Studier av [[Genetikk|genetisk]] [[antropologi]] viser at dagens albanere deler de samme forfedre som de fleste andre europeiske folk.<ref>Belledi, Michele; Poloni, Estella S.; et al. (Juli 2000): [http://www.nature.com/ejhg/journal/v8/n7/abs/5200443a.html «Maternal and paternal lineages in Albania and the genetic structure of Indo-European populations»] i: ''European Journal of Human Genetics'', Volume 8, Number 7, s. 480-486. Sitat: «Mitochondrial DNA HV1 sequences and Y chromosome haplotypes (DYS19 STR and YAP) were characterized in an Albanian sample and compared with those of several other Indo-European populations from the European continent. No significant difference was observed between Albanians and most other Europeans, despite the fact that Albanians are clearly different from all other Indo-Europeans linguistically. We observe a general lack of genetic structure among Indo-European populations for both maternal and paternal polymorphisms, as well as low levels of correlation between linguistics and genetics, even though slightly more significant for the Y chromosome than for mtDNA. Altogether, our results show that the linguistic structure of continental Indo-European populations is not reflected in the variability of the mitochondrial and Y chromosome markers. This discrepancy could be due to very recent differentiation of Indo-European populations in Europe and/or substantial amounts of gene flow among these populations.»</ref>

[[Fil:Bgiusca Jirecek Line.jpg|thumb|Jireček-linjen på Balkan marker et lingvistisk skille mellom [[gresk]] og [[latin]]sk påvirkning i [[senantikken]].]] 

Albansk språk utgjør en egen gren av [[indoeuropeisk]], først bevitnet skriftlig på 1400-tallet da albansk etnisitet for lengst var formet, men åpenbart basert på den bredere gruppe av paleo-balkanere i antikken. Det er således usikkert hvor albansk språk ble utviklet, man analyser (blant annet ved hjelp av [[latin]]ske og [[Slaviske språk|slavisk]] [[lånord]])<ref>Wilkes, John (1995): ''The Illyrians The Peoples of Europe'', Wiley-Blackwell, ISBN 0-631-19807-5, ISBN 978-0-631-19807-9, s. 278</ref> antyder at det var i fjellrikt område framfor på lavlandet eller ved kysten. Mens ord for planter og dyr som er karakteristiske for fjellregioner og er helt originale, synes navnene for [[fisk]] og begrepet for [[jordbruk]]saktiviteter å være lånt fra andre språk. [[Slovakisk]]e lån i albansk antyder kontakten mellom de to befolkningene skjedde da albanere bodde i skogene 600–900 meter over havnivået.<ref>Wilkes, John (1995): ''The Illyrians The Peoples of Europe'', s. 278–279</ref> De utallige ordene for fjellklatring og for sauegjeting, koblet med omfattende innflytelse fra latin, gjør det sannsynlig at albanere har sin opprinnelse nord for [[Jireček-linjen]], lengre nord og i innlandet enn dagens albanske grenser antyder.

De forskere som fastholder en [[Illyrere|illyrisk]] opprinnelse for albanere fremmer at innfødte illyriske stammer bodde i sørlige [[Illyria]] som gikk opp i fjellene, mens slaverne okkuperte lavlandene.<ref>Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière (1976): ''Migrations and Invasions in Greece and Adjacent Areas'', Noyes Press, opprinnelig University of Michigan, digitalisert, 2008ISBN 0-8155-5047-2, 978-0-8155-5047-1. s. 163. Sitat: «Illyrian has survived. Geography has played a large part in that survival; for the mountains of Montenegro and northern Albania have supplied the almost impenetrable home base of the Illyrian-speaking peoples. They were probably the first occupants, apart from nomadic hunters, of the Accursed Mountains and their fellow peaks, and they maintained their independence when migrants such as the Slavs occupied the more fertile lowlands and the highland basins. Their language may lack the cultural qualities of Greek, but it has equalled it in its power to survive and it too is adapting itself under the name of Albanian to the conditions of the modern world.»</ref><ref name="Hamp"> De ulike oppfatninger er referert i Hamp, Eric (1966): [http://books.google.no/books?id=5pCBRsfJMv8C&pg=PA97&lpg=PA97&dq=The+position+of+Albanian+av+Eric+Hamp&source=bl&ots=nx7zDpMQlk&sig=ti4Rh0MSy40gifLceLHK6MDxoTI&hl=no&sa=X&ei=dDY_Ub-wEaqo4gSO6IGwDA&ved=0CDUQ6AEwAQ «The position of Albanian»] i: Henry Birnbaum, Jaan Puhvel (red.): Ancient Indo-European Dialects, University of California Press, s. 104</ref> En annen variant av denne hypotesen fremmer at albanere er etterkommere av illyriske stammer lokalisert mellom [[Dalmatia]] og [[Donau]] som strakk sørover.<ref name="Hamp"/>

De forskere som støtter en [[Dakia|dakisk]] opprinnelse for albanerne fremmer argumenter at mellom 200- og 500-tallet e.Kr. bevegde albanere seg fra området rundt [[Moesia]] og sørover,<ref name="Hamp"/> mens de forskere som opprettholder en [[Trakia|trakisk]] opprinnelse har fremmet hypotesen om at ur-albanerne må lokaliseres i trakisk område mellom hva som i dag er [[Niš]], [[Skopje]], [[Sofia]] og Albania,<ref name="Hamp"/> eller fra [[Rodopifjellene]] eller [[Balkanfjellene]] og hvorfra de flyttet til Albania før slavernes ankomst.<ref name="Hamp"/>