Redigerer Al Capone (avsnitt)

== Suksess i [[Chicago]] ==
I 1919 tok livet hans en ny vending. Dette var ved begynnelsen av «[[forbudstiden]]», da produksjon og salg av sprit var forbudt i USA. Samme år dro Capone fra Brooklyn til Chicago for å unngå tiltale for mord, gambling, prostitusjon og spritsalg. Han forlot James Street-gjengen, og ble i stedet medlem i [[Five Points Gang]], der han ble hovedassistenten til sin gamle venn Johnny Torrio. Al ble arrestert gjentatte ganger, men slapp fengsel da Torrio alltid fikk ham ut etter kort tid.

Da Torrio rømte fra USA, ble Capone sjef for den ulovlige sprithandelen i gjengen. Motstanden mot spritforbudet var økende i samfunnet, noe Capone tjente gode penger på, og han fortalte selv til en reporter at «''Jeg tjener penger ved å tilfredsstille folk. Hvis jeg bryter loven, blir mine kunder … noen av de beste menneskene i Chicago, like skyldige som meg.''» («''I make money by supplying a public demand. If I break the law, my customers … some of the best people in Chicago, are as guilty as me.''»)

Al beskyttet alt han eide og som han interesserte seg for. Han hadde mange voldelige oppgjør med andre rivaliserende familier/gjenger. Han var kjent for å drepe forretningspartnere som han anklaget for å svindle han eller annet. For eksempel drepte han på [[Valentinsdagen|St. Valentines dag]] i 1929 syv medlemmer av [[George Moran|George «Bugs» Morans]] gjeng i en garasje i Chicago. Han tydde også til vold og trusler når han skulle ta over småbutikker så vel som store firmaer. Etter hvert som Capones profitt økte, ble han i manges øyne mer og mer en respektert forretningsmann enn slem kriminell. Mange, til og med politimedlemmer, begynte å se opptil ham og beundre ham. Mellom 1927 og 1931, ble han ansett som en av de mektigste og mest innflytelsesrike menn i Chicago.

Men «Scarface» var på ingen måte verd beundringen han fikk. Også i rollen som respektert forretningsmann var han en kaldblodig [[kriminell]], og ansvarlig for drap på hundrevis av mennesker. Videre bestakk han guvernører, borgermestere og andre mektige mennesker for å slippe innblanding i arbeidet sitt. I tillegg til bestikkelsene, sendte han også ut gjengmedlemmer for å true folk til å stemme på personene han hadde «kjøpt».