Redigerer Al-Hakim bi-Amr Allah (avsnitt)

==Veien til makten==
Al-Hakims far, Abu Mansur, begynte i 996 på en reise for å besøke [[Syria]] som på dette tidspunktet bare ble holdt av fatimidene gjennom våpenmakt og under press fra både [[Østromerriket|grekere]] og [[seldsjukkene|tyrkere]]. Kalifen ble syk i begynnelsen av reisen ved [[Bilbeis]] og lå syk i flere dager. Da han følte at hans slutt nærmet seg, ba han [[qadi]]en Muhammed ibn an-Numan og [[general]] Abu Muhammed al-Hasan ibn Ammar om å ta seg av al-Hakim som bare var elleve år. Han snakket så med sin sønn. Al-Hakim husket senere hendelsen:
{{sitat|Jeg fant ham uten mer på kroppen sin enn filler og bandasjer. Jeg kysset ham, og han trykket meg til sitt bryst og sa «Hvor jeg sørger over deg, mitt hjertes kjære,» og tårene strømmet fra øynene hans. Han sa så: «Gå, min herre, og lek, for jeg har det bra.» Jeg adlød ham og begynte å more meg med leker som er vanlige for gutter, og kort tid etter tok Gud ham til seg. Barjawan [skattemesteren] skyndte seg så til meg, han så meg på toppen av et [[morbærfiken|fikentre]] og sa: «Kom ned, min gutt. Må Gud beskytte deg og oss alle.» Da jeg gikk ned satte han på hodet mitt [[turban]]en som var pyntet med [[juvel]]er, kysset bakken foran meg og sa: «Hyll kommandanten over de trofaste, med nåde fra Gud og hans velsignelse.» Han ledet meg så avgårde i dette antrekket og viste meg frem for folket som kysset bakken foran meg og hilste meg med tittelen kalif.<ref name="Short History">{{cite book|title=A Short History of the Fatimid Khalifate|author=De Lacy O'Leary|publisher=Routledge|date=1923}}</ref>}}

Dagen etter fortsatte han og hans nye hoff fra Bilbeis til [[Kairo]]. Hans fars legeme ble ført foran ham, båret på en [[kamel]] stakk den døde kalifens føtter ut fra båren<ref name="Short History"/>. De ankom kort tid før kveldsbønnen og hans far ble gravlagt kvelden etterpå ved siden av graven til hans forgjenger [[al-Muizz]]. Al-Hakim ble tatt i ed av Barjawan, en «hvit [[evnukk]] som Abu Mansur hadde utnevnt til ''ustad''-veileder»''Ustad'' 'tutor'."<ref name="Short History"/>.
 
Siden det var uklart om han skulle arve sin fars stilling, var denne vellykkede maktoverføringen en demonstrasjon over stabiliteten i fatimidenes dynasti.

Al-Hakims far hadde ment at evnukken Barjawan skulle fungere som regent til han var gammel nok til å herske på egen hånd. Ibn Ammar og qadi Muhammed ibn Numan skulle hjelpe til med å verge den nye kalifen. I stedet tok umiddelvart ibn Ammar, leder for Katamapartiet, embetet ''wasita'' («sjefsminister») fra Isa ibn Nestorius. På den tiden var embetet ''sifara'' («utenriksminister») også del av embetet. Ibn Ammar tok så tittelen ''Amin ad-Dawla'' «den ene betrodde i imperiet»<ref name="Short History"/>. Dette var første gangen begrepet «imperiet» ble knyttet til den fatimidiske stat<ref name="Short History"/>.