Redigerer Aktiv dødshjelp (avsnitt)

== Hva er ikke aktiv dødshjelp? ==
Handlinger som ikke fører til at pasienten dør der og da er ikke aktiv dødshjelp. Dette innbefatter blant annet mange former for [[begrensning av livsforlengende behandling]], det vil si at legene (om mulig i samråd med pasienten) avstår fra eller avbryter medisinske tiltak som kunne forlenget livet, eller behandling av mulige komplikasjoner eller akutte forverringer i framtiden.

Intensiv symptombehandling er vanligvis ikke aktiv dødshjelp, med mindre det med stor sannsynlighet fører til at pasienten dør som følge av behandlingen. Et vanlig eksempel er morfinbehandling av pasienter med store smerter. Det er allmenn enighet blant eksperter på lindrende behandling om at smertelindrende behandling til pasienter som fortsatt har store smerter ikke virker livsforkortende, så lenge dosene tilpasses smertenes intensitet. Dette gjelder også de mest aggressive former for symptomlindring, slik som [[lindrende sedering]] til døende. Men dersom dosene som gis overstiger det som trengs for å lindre symptomene, og dersom dette skjer fordi pasienten har bedt om å dø, da utgjør det en form for aktiv dødshjelp.

Det å avstå fra eller avbryte medisinsk behandling som virker livsforlengende eller livsopprettholdende (tidligere kalt passiv dødshjelp), anses ikke som aktiv dødshjelp i henhold til norsk lov og etiske regler for leger. Heller ikke i land som har legalisert aktiv dødshjelp regnes dette som aktiv dødshjelp. Ved slik behandlingsbegrensning dør pasienten av sin sykdom, legens beslutning består i å unnlate å gjøre tiltak som kunne forlenget livet. I motsetning til aktiv dødshjelp, der det er legens handling (eventuelt pasientens inntak av medikamentene han fikk av legen) som direkte forårsaker døden.

I noen tilfeller medfører behandlingsbegrensning passivitet fra legens side, for eksempel at man unnlater å ta i bruk en hjertestarter, unnlater å behandle en lungebetennelse med antibiotika. I andre situasjoner innebærer dette enkelte aktive handlinger, for eksempel at man skrur av og kobler fra en respirator, trekker ut en ernæringssonde, fjerner et dialysekateter o.l. På tross av disse aktive handlingene regnes ikke dette som aktiv dødshjelp etter norsk lov og legeetikk, fordi hovedsaken er at man slutter med en aktiv, livsforlengende behandling. Dette er lite kontroversielt blant leger, men er omstridt blant legfolk og også blant noen filosofer og etikere som er opptatt av dødshjelpsspørsmålet.