Redigerer Aksiom (avsnitt)

== «Ingen ren logikk» ==
I moderne, rettere sagt post-modernistisk tenkning, har den aksiomatiske tenkningen blitt utfordret vesentlig, og blir i stadig videre kretser ansett som en ideologisk betinget forestillingen. Et «problem» ved denne [[postmoderne]] erfaringen er at ingen tenkning, metode eller formalsystem kan anses upåvirkelige av politiske og sosiale forståelsesrammer, eller [[libido|libidinale]] føringer. Uten aksiomer og troverdige «rene» formalsystemer (''ikke engang matematikken'') får man tilsynelatende problemer med å forsvare enhver universell orientering. Dette blir av kulturhistorikere og kunstnere gjerne referert til som «den postmodernistiske hengemyra».<ref> Halvorsrød, Hilde (12. juli 2016): [http://www.scenekunst.no/sak/bergtatt-og-underholdt/ «Bergtatt og underholdt»], ''Scenekunst''</ref>

Aksiomatikken framstår som et av de mest vesentlige ankepunkter holdt fram av den toneangivende filosof-duoen [[Gilles Deleuze]] og [[Felix Guattari]] gjennom deres oppgjør med det rådende samfunnsmaskineriet: «Endelig er aksiomatikken ikke vitenskapens fortropp, men snarere dens stoppunkt, en gjenopprettelse av en orden som forhindrer de matematiske og fysiske, avkodede [[semiotikk|semiotiske]] strømmer i å flykte i alle retninger. De store aksiomatikere er vitenskapens statsmenn som stanser de fluktlinjer som er så hyppige i matematikken; som foregir å innføre et nytt ''neksum'', om det så bare er midlertidig; og som skaper en offisiell politikk for vitenskapen. Det er dem som har arvet den teorematiske forståelsen av geometrien. Når intuisjonismen [jf. matematikerne Brouwer, Heyting, Griss, Bouligand] stilte seg i motsetning til aksiomatikken var det ikke kun for intuisjonens, konstruksjonens og skapelsens skyld - det skyldtes også en problemkalkyle, en problematisk forståelse av vitenskapen som ikke var mindre abstrakt, men som medførte en helt annen abstrakt maskin som arbeidet i det ubestemmelige og i det flyktige. Det er aksiomatikkens reelle egenskaper som fører oss til å si at kapitalismen og den aktuelle politikk bokstavelig talt er en aksiomatikk.»<ref>s. 601 av «Tusind Plateauer» dansk utgave oversatt av Niels Lyngsø - 2005 - av Mille Plateaux av Gilles Deleuze & Felix Guattari (1980 Les Editions de Minuit, Paris)</ref>