Redigerer Akkreditering (avsnitt)

== Definisjoner av akkreditering ==
Noen ordbøker har foreløpig<ref>Undersøkt 28. mars 2013</ref> en snevrere betydning av ''akkreditere'' og ''akkreditering'' enn norsk offisiell språkbruk. I det nedenstående gengis en del definisjoner som belyser både tidligere og nyere bruk av ordene akkreditere og akkreditering.

=== Bokmålsordboka ===
Ifølge Bokmålsordboka betyr '''akkreditere''' enten å gi en person en fullmakt til å være på et spesielt sted eller å ha en spesiell stilling, eller å gi noen fullmakt til å få penger utbetalt hos en tredjemann.<ref name="ordbok" /><!--akkreditere v2 (fra fr 'vise tillit')
1 gi en person fullmakt til å være på et spesielt sted el. til å ha en spesiell stilling
flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet / diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert
 adj i pf pt:
akkreditert minister
2 gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
akkreditering--> '''Akkreditering''' er ikke definert, men Bokmålsordboka bruker eksempelet «''ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering''»
<!--akkreditering
ingen slipper inn på arrangementet uten a-
akkrediteringsbrev-->'''Akkrediteringsbrev''' oversetter Bokmålsordboka med akkreditiv. 
<!--akkrediteringsbrev n1, n3 akkreditiv (1)
akkreditiv-->'''Akkreditiv''' betyr ifølge Bokmålsordboka enten et fullmaktsskriv for en utsending eller et fullmaktsbrev som gir rett til lå heve penger i en fremmed bank. 
<!--akkreditiv n1, n3
1 fullmaktsskriv for en utsending
være i audiens hos Kongen for å overlevere sine a-er
2 fullmaktsbrev som gir rett til å heve penger i en fremmed bank, kreditiv-->

=== Tanums store rettskrivningsordbok ===
Tanums store rettskrivningsordbok fra 2005 skriver om '''akkreditere''': ''«gi fullmakt; åpne kreditt»'' og om '''akkreditiv''': ''«fullmaktsbrev for sendemann; kreditiv»''. Ordboken definerer ikke '''akkreditering'''.<ref>Tanums store rettskrivningsordbok. 9. utgave revidert av Boye Wangensteen, gjennomgått av Språkrådet. Kunnskapsforlaget 2005. ISBN 978-82-573-1226-8</ref> Definisjonen finnes også i 1996 utgaven.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041205060  Wangensteen, Boye of Norsk språkråd: ''Tanums store rettskrivningsordbok'' 8. utg. Kunnskapsforlaget, 1996. ISBN 8257308978 (tilgjengelig digitalt hos Bokhylla Nasjonalbiblioteket for norske IP-adresser).]</ref> Også i 1974 defineres ordene på samme måte.<ref>I 3. utgave av Tanums store rettskrivningsordbok fra 1974 står samme definisjon som i 8. og 9. utgave.</ref>

=== Store norske leksikon ===
I 2. utgave av Store norske leksikon bind 1 fra 1991 skriver om '''akkreditere''': «''gi fullmakt''».<ref name="urn.nb.no">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110100001 Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 1 : A-Baf, side 119 2. utg., 4.&#x5B;rev.&#x5D; oppl. Kunnskapsforlaget, 1991] ISBN 8257305170 ISBN 8257305006</ref> Det gjør også nettutgaven.<ref>[http://snl.no/akkreditere akkreditere. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013]</ref> Om '''akkreditiv''' skriver Store norske leksikon 2. utgave fra 1991: «''akkreditiv, kreditiv (ty., fr. ''lettre de crédit'', eng. ''letter of credit''»'' og deler oppslaget opp i to deler: «''1. (bankvesen). Anvisning utstedt av en bank til en bestemt person som får anledning til å heve penger i en eller flere andre banker i inn- og utland. I dag brukes vanligvis reisesjekker eller kredittkort.''»<ref name="urn.nb.no" /> Tilsvarene skriver Store norske leksikon i onlineutgaven: ''«Anvisning utstedt av en bank til en bestemt person som får anledning til å heve penger i en eller flere andre banker i inn- og utland. Nå erstattet av kredittkort og reisesjekker.»''<ref>[http://snl.no/akkreditiv/bankvesen akkreditiv – bankvesen. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref> Videre om '''akkreditiv''' skriver Store norske leksikon 2. utgave fra 1991: ''«2. (folkerett) skriftlig fullmakt (fr. ''lettre de créance'') som en sendemann overleverer i høytidelig audiens til statsoverhodet i det land hvor han skal tjenstgjøre»''.<ref name="urn.nb.no" /> I den nyere onlineutgaven skriver Store norske leksikon: ''«Skriftlig fullmakt (fr. ''lettre de créance'')som en sendemann overleverer i høytidelig audiens til statsoverhodet i det land hvor han skal tjenestegjøre.»''<ref>[http://snl.no/akkreditiv/folkerett akkreditiv – folkerett. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref>

'''Akkreditering''' har ikke eget oppslag i 2. utgave av Store norske leksikon. Opplaget er tatt inn i den nyere nettutgaven hvor det står: 
''«Akkreditering, formell tredje parts aksept av at en organisasjon oppfyller spesifiserte krav og har kompetanse til å utføre spesifiserte oppgaver/samsvarsvurderinger. Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har demonstrert kompetanse til å utføre nærmere beskrevne oppgaver (for eks. kjemiske analyser for et akkreditert kjemisk laboratorium). For å bli akkreditert må organisasjonen vise at den har nødvendig kompetanse og utstyr for å utføre de oppgaver akkrediteringen gjelder for, et tilfredsstillende kvalitetssystem og dokumenterte arbeidsprosedyrer. Basiskravene for akkreditering er gitt i internasjonale standarder (forskrifter). Akkrediteringen foregår ved at et objektivt organ (i Norge Norsk akkreditering) vurderer virksomheten og bekrefter at den er i samsvar med kravene.»''<ref>[http://snl.no/akkreditering akkreditering. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref>

=== Kommunal- og regionaldepartementet ===
Kommunal- og regionaldepartementet bruker norske ordbøker og skriver om ordet akkreditering i forbindelse med endringer i valgloven:<ref name="valgloven">{{Kilde bok|forfatter=Regjeringen|tittel=Ot.prp. nr. 32 (2008-2009)  Om lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv. Kapittel 4.4 Valobservasjon)|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-32-2008-2009-.html?id=544131 |utgivelsesår=2008–2009}}</ref> 
:''Når det gjeld akkreditering av valobservatørar, bruker ODIHR nemninga «receive accredidation» i handboka si om valobservasjon. Også i handboka frå Europarådet er nemninga «The observers must be accredited …» nytta. I England har dei også brukt omgrepet akkreditering om dei valobservatørane som har søkt og vorte godkjende av valmyndigheitene.''
:''Å akkreditere tyder ifølgje norske ordbøker å gi fullmakt. I Noreg bruker vi særleg ordet i samband med presseakkreditering. Etter oppfatninga vår gir ordet ei presis skildring av den formelle plikta departementet har til å godkjenne valobservatørar, det vil seie at departementet må skrive ut bevis eller kort som opplyser om at vedkommande som ber om å bli valobservatør, formelt er godkjend av departementet. Departementet føreslår derfor at dette omgrepet også blir nytta i samband med valobservasjon.''

=== Justisdepartementet ===
Justisdepartementet sier i en uttalelse i 2009 til Nærings- og handelsdepartementet dette om akkreditering:<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/agenda/tolkningsuttalelser/forvaltningsrett/forvaltningsloven/-2-og-35---forvaltningsrettslige-sporsma.html?id=558298  Justisdepartementet Prinsipputtalelse/fortolkning, 30.04.2009 Nærings- og handelsdepartementet 200802952 EO ATV/KG/IH	03.04.2009 Forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og § 35]</ref>

:«''2. KORT OM AKKREDITERING''
:''Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhet kan utføre nærmere bestemte oppgaver i samsvar med fastsatte krav. Det kan være stilt krav til selve virksomheten, til at arbeidet utføres etter nærmere spesifiserte metoder eller til at sertifisering og kontroll skjer i henhold til en fastsatt akkrediteringsstandard. Den akkrediterte virksomheten vil deretter ha en formell anerkjennelse av at den er kvalifisert og egnet til å utføre for eksempel laboratorietester, sertifiseringer eller kontroller. For mottakerne av tjenester fra den akkrediterte virksomheten vil det ha en verdi at f.eks. produkter eller tjenester er testet av en akkreditert virksomhet, da dette skaper tillit til kvalitetsnivået på testingen. Formålet med akkreditering er også å sikre pålitelige måleresultater og sertifikater. Akkreditering er et viktig virkemiddel innenfor EØS-samarbeidet for å skape like konkurransevilkår og fremme fri flyt av varer og tjenester. For å skape gjensidig anerkjennelse av akkrediteringsprosessen over landegrenser er det utviklet et bredt internasjonalt samarbeid knyttet til akkreditering.''

:''Vi vil i det følgende kun behandle akkrediteringer utført av Norsk akkreditering. Også andre organer utfører akkrediteringer av ulikt slag, f.eks. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som i henhold til forskrift 8. september 2005 nr. 1040 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler kapittel 3 utfører akkreditering av studietilbud og studieinstitusjoner. I forskriften § 1-5 er det uttrykkelig fastsatt at NOKUTs akkrediteringsavgjørelser ”regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b”.''»

=== Norsk akkreditering ===
[[Norsk akkreditering]] definerer akkreditering slik: 
:''«Hva er akkreditering: "Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav."»''

=== Termbasen SNORRE ===
Norsk Standard presenterer i termbasen SNORRE en rekke kortere definisjoner av akkreditering, akkreditert og tilknyttede termer:<ref>[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Oppslag i Termbasen SNORRE, utviklet av Standard Norge i samarbeid med Språkrådet. SNORRE inneholder fagterminologi på bokmål, nynorsk, engelsk, tysk og fransk som er samlet i forbindelse med standardiseringsarbeid.]</ref>

'''Akkreditering''' definert hos Norsk standard: 
*''akkreditering'': attestering utført av tredjepart, knyttet til et organ for samsvarsvurdering, som uttrykker en formell påvisning av dets kompetanse til å utføre bestemte oppgaver knyttet til samsvarsvurdering<ref name="standard.no">[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN ISO/IEC 17000:2004: Samsvarsvurdering - Terminologi og generelle prinsipper (ISO/IEC 17000:2004)</ref> 
*''akkreditering'': Prosedyre der et autoritativt organ gir formell anerkjennelse av at et organ eller en person er kompetent til å utføre spesielle oppgaver<ref name="ReferenceB">[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN 45001, NS-EN 45002, NS-EN 45003, NS-EN 45020</ref> 
*''akkreditering'': formell godkjenning av at et prøvingslaboratorium er kompetent til å utføre visse prøvinger eller typer av prøvinger<ref name="ReferenceC">[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN 45001:1989: Generelle krav til drift av prøvingslaboratorier</ref> 
*''akkreditering'': tredjeparts bekreftelse overfor et validerings- eller verifiseringsorgan (5.6) som formelt meddeler at det er kompetent til å gjennomføre spesifiserte oppgaver innenfor validering (5.4) eller verifisering (5.1)<ref name="Termbasen SNORRE 2009">[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN ISO 14050:2010: Miljøstyring - Terminologi (ISO 14050:2009)</ref> 
*''akkreditering'': prosedyre der et bemyndiget organ gir formell anerkjennelse av at et organ eller en person er kompetent til å utføre bestemte oppgaver<ref name="Termbasen SNORRE 1996">[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN 45020:1998: Standardisering og beslektede aktiviteter - Generelle termer (ISO/IEC Guide 2:1996)</ref> 
*''akkreditering'': prosedyre der et autoritativt organ gir formell anerkjennelse av at et organ eller en person er kompetent til å utføre spesielle oppgaver<ref>[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN 45003:1995: Akkrediteringssystemer for kalibrerings- og prøvingslaboratorier - Generelle krav til drift og anerkjennelse</ref> 
*''akkreditering'': prosedyren som et akkrediteringsorgan følger når det innvilger en attestant eller et attestasjonsorgan retten til å utføre attestering<ref name="rfr1">[http://www.standard.no/no/Termbasen/Sokeresultater/ Termbasen SNORRE, hos Standard Norge]: Kilde(r): NS-EN 45503:1996: Attestasjonsstandard for vurdering av prosedyrer ved kontraktstildeling for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon</ref>

'''Akkrediteringbetingelser''' definert hos Norsk standard: 
*''akkrediteringsbetingelser'': sett av krav som brukes av et akkrediteringsorgan, som et prøvingslaboratorium skal oppfylle for å bli akkreditert <ref name="ReferenceC" />
*''akkrediteringsbetingelser'': sett av krav som brukes av et akkrediteringsorgan, og som et organ for samsvarsvurdering skal oppfylle for å bli akkreditert <ref name="Termbasen SNORRE 1996" />

'''Akkrediteringsorgan''' definert hos Norsk standard:
*''akkrediteringsorgan'': myndighetsorgan som utfører akkreditering <ref name="standard.no" /> 
*''akkrediteringsorgan'': autoritativt organ som gjennomfører akkreditering (5.9) <ref name="Termbasen SNORRE 2009" /> 
*''akkrediteringsorgan'': organ som praktiserer og administrerer et akkrediteringssystem og innvilger akkreditering <ref name="Termbasen SNORRE 1996" /> 
*''akkrediteringsorgan'': organ som styrer og administrerer et akkrediteringssystem og innvilger akkreditering <ref name="ReferenceC" />

'''Akkrediteringssystem '''definert hos Norsk standard: 
*''akkrediteringssystem'': system som har sine egne regler og administrasjon for å utføre akkreditering <ref name="Termbasen SNORRE 1996" /> 
*''akkrediteringssystem'': system som har sine egne regler for utførelse og administrasjon av akkreditering <ref name="ReferenceC" />

'''Akkreditert laboratorium''' definert hos Norsk standard: 
*''akkreditert laboratorium'': prøvingslaboratorium som er innvilget akkreditering <ref name="ReferenceB" /><ref name="ReferenceB" /><ref name="ReferenceC" /><ref name="ReferenceC" />

'''Tilknyttede relevante termer''' definert hos Norsk standard: 
*''attestasjonsorgan'': foretak som er akkreditert til å bedømme prosedyrer ved kontraktstildeling og den praktiske gjennomføringen av dem med henblikk på å utsende et attestasjonssertifikat<ref name="rfr1" /> 
*''akkreditert organ'': organ som er innvilget akkreditering<ref name="Termbasen SNORRE 1996" /> 
*''attestant'': person som er akkreditert til å bedømme prosedyrer ved kontraktstildeling og den praktiske gjennomføringen av dem med henblikk på å utstede et attestasjonssertifikat<ref name="rfr1" /> 
*''laboratorieakkrediteringsbetingelse'': Sett av krav som brukes av et akkrediteringsorgan, som et prøvingslaboratorium skal oppfylle for å bli akkreditert<ref name="ReferenceB" /> 
*''laboratorieakkrediteringsorgan'': Organ som praktiserer og administrerer et laboratorieakkrediteringssystem og innvilger akkreditering<ref name="ReferenceB" /> 
*''samsvarsvurdering'': enhver aktivitet forbundet med det å bestemme, enten direkte eller indirekte, at relevante krav er oppfylt<ref name="Termbasen SNORRE 1996" /> 
*''samsvarsvurdering'': påvisning av at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt<ref name="standard.no" /> 
*''sertifisering'': attestering utført av tredjepart, knyttet til produkter, prosesser, systemer eller personer<ref name="standard.no" />