Redigerer Akita (hund) (avsnitt)

== Utseende, anatomi og fysikk ==
Japansk Akita er lavere, slankere og mindre muskuløs enn Amerikansk Akita. Den tillates i fire fargevarianter, mens den amerikanske kan ha alle farger og kombinasjoner. Begge er [[spisshunder]] som FCI har plassert i gruppe 5 seksjon 5.

Akita har balanserte proporsjoner og er bastant bygget, kraftfull, edel og stolt reisning og kraftfulle smidige bevegelser. Kroppen er langstrakt og har en tykk og muskuløs hals med tørr hund. Hodet er kraftig og kileformet, med tydelig markert stopp, rett neserygg og et middels langt og kraftig snuteparti med tettsittende stramme lepper. Ørene er små, tykke, triangulære i formen med avrunda spisser, stående og noe framoverlutende. Dyp brystkasse og lett velva ribbein. Buklinjen er godt opptrukket og lendet bredt og muskuløst. Rett massiv rygglinje. Kraftfulle bein og grov beinstamme. Tykke, runde labber med buede tær. halen er høyt ansatt, tykk og bæres ringlet over ryggen.

Pelsen er kort, rett og tett. Noe lengre på skuldrene og krysset, og ennå lenger på halen (buskete preg). Tett og myk underull. Fargen er rød, sesamfaget, brindle og hvit. Alle farger, unntatt helhvit, har såkalt ''urajiro'', nesten hvite eller helt hvite markeringer på siden av snutepartiet, kinnene, under og på halsen, brystet, buken, beinas innsider og halen.

En fullvoksen hann skal ha en mankehøyde på 67 cm, +/- 3 cm. Tispen skal være 61 cm. +/- 3 cm. Fargen kan være rød, hvit, sesam og tigret. Vekten ligger normalt på 30&ndash;50 kg, avhengig av kjønn.

=== Langhåret akita ===
[[Fil:Brindle Moku Akita Inu - Long Fur - Muddy Ground.jpg|thumb|left|Langhåret akita]]
Noen Akitaer er utvikler lang pels på grunn av recessive gener hos begge foreldrene. Disse hundene refereres det gjerne til som «woolie» ([[Ull (tekstil)|ull]]en) eller «silkie» ([[silke]]lignende). Noen kaller dem også «akita fluff» Som nyfødt valp skiller langhåret akita seg gjerne fra sine søsken gjennom fjærprydet pels  rundt ørene og øynene. Likeledes kan pelsen ha en litt annerledes tekstur og kanskje virke tykkere enn hos sine søsken.

Langhåret Akita Inu er ikke godkjent som egen pelsvariant, men regnes som en feil og kan derfor ikke stilles ut. Eiere av langhåret Akita Inu hevder ofte at den er roligere og mer omgjengelig enn vanlig Akita, men det finnes ikke dokumentasjon som kan støtte slike utsagn.