Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

== Historie ==

[[Fil:OSLO-NO-02 05 ubt.jpeg|thumb|upright=2.0|Akershus festning i [[Oslo]]. Fra høyre: Munks tårn, Jomfrutårnet, Det kongelige mausoleum, Sørfløyen, Romeriksfløyen, Knutstårnet, Det dobbelte batteri og Laboratoriekjøkkenet (hvit bygning). Blåtårnet, Romerikstårnet og Nordfløyen i bakgrunnen. Prins Carls bastion fra 1648 går fra Munks tårn og til høyre mot sjøen. Romeriksbastionen fra 1611 og 1641 i forkant av Knutstårnet{{Byline|Tomasz Sienicki, april 2015}}]]
[[Fil:Oslo from air - panoramio.jpg|thumb|upright=2.0|Akershus slott og festning ligger på Akersneset mellom [[Pipervika]] (øverst) og [[Bjørvika]] innerst i [[Oslofjorden]].{{byline|John Christian Fjell, mars 2009}}]]
[[Fil:Akershus_castle.jpg|thumb|upright=2.0|Akershus festning sett fra vest, fotografert i september 2005. {{Byline|Kjetil Lenes}}]]
[[Fil:Akershus Fortress (Panorama) 3.jpg|thumb|upright=2.0|[[Panorama]]foto av slottet og festningen i august 2014.]]

=== Middelalderen fra 1287 til 1527 ===
I 1287 ble [[Oslo]] angivelig angrepet av den opprørske [[adelsmann]]en [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]], men den gamle [[kongsgård]]en kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.

Man vet ikke sikkert når borgen ble påbegynt, men man antar at det var i [[1290-årene]] under kong [[Håkon V|Håkon V Magnusson]], (som også anla [[Båhus festning]] og [[Vardøhus festning]]). Det antas at borgen var ferdig 1300.<ref name=":0">Geir Stian Ulstein, historiker, i Aftenposten 29. oktober 2023.</ref> Første gang Akershus er nevnt i skriftlige kilder er i 1300, i et brev fra kong Håkon til [[Mariakirken i Oslo]]. Brevet sier ikke noe om hvor langt byggearbeidene da var kommet.<ref name=":1" /> 

[[Jakob Nielsen (greve)|Jakob Nielsen]] regnes som byggmester til den første borgen. Han ankom Oslo i 1289, da jarl [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] året før hadde brent byen og drept kommandanten på kongsgården. Hertug [[Håkon hålegg|Håkon Hålegg]] (1270–1319) ville bygge en mur rundt byen, men jarlen avviste denne planen. Han pekte i steden på Akersneset. Den høye knausen og den bratte skrenten ned til fjorden utgjorde i seg selv en naturlig hindring. Myrene østover mot Ekeberg hindret et stormløp derfra, og fra nord var atkomsten bare en smal åskam som kunne forsvares.<ref name=":0" />

Akershus ble etter flere utbygginger en sterk festning, kanskje en av de sterkeste i [[Norden]]. I 1308 motsto borgen for første gang en [[Beleiringen av Akersborg|beleiring]]. Det var den svenske [[hertug]] [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] som beleiret borgen sammen med en rekke norske stormenn, men beleiringen ble etter hvert brutt av en lokal norsk bondehær i [[slaget ved Oslo 1308]]. Det nye slottet ble på 1300-tallet ofte omtalt som ''Akersborg'', siste gang denne skriveformen opptrer er i 1377.<ref name=":1">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040800108 Kristiania]</ref>

I 1330-årene gjorde mange norske stormenn opprør mot kongefellesskapet med [[Sverige]] og tok blant annet kontroll over Akershus i perioder. [[Svartedauden]] fikk ingen umiddelbar virkning for Akershus festning. I 1360- og 1370-årene bodde [[Håkon VI]] på Akershus, og han beordret store byggearbeider på festningen.

Først i 1449–1450 ble Akershus beleiret igjen, denne gangen av den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]], men han måtte heve beleiringen etter en tid. Borgen ble ikke beleiret igjen før i 1502, da den norske adelsmannen [[Knut Alvsson]] reiste en hær fra grensestrøkene mot Sverige, inntok Akershus (og [[Tunsberghus]]) og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Samme år beleiret [[Skottland|skotske]] leiesoldater i den [[Danmark|danske]] kongens tjeneste Akershus. Denne beleiringen mislyktes, men etter å ha utskrevet hver tredje mann på Sørøstlandet forsøkte kongen å gjenvinne kontrollen over Akershus. På vei til fredsforhandlinger ble Knut drept av kongens menn, og på denne måten gjenvant kongen kontrollen over Akershus. 

Borgen ble på nytt beleiret i 1523, denne gangen av svenske soldater. Under dekke av [[grevefeiden]] i Danmark forsøkte [[Gustav Vasa]] å sikre seg kontrollen over Norge. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning sine hus og de svenske soldatene måtte kort tid etter vende hjem med uforrettet sak.

=== Renessanseslott 1527 til 1653 ===
[[Fil:De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567.png|thumb|Svenskene beleirer Akershus i 1567. [[Oslo]] ses nede til venstre. Relieff på [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]s sarkofag i [[Roskilde domkirke]].]]
I 1527 slo [[lyn]]et ned og forårsaket store skader på borgen, spesielt det indre borgområdet. Det var en svak borg som skulle motstå den avsatte kong [[Christian II]]s beleiring fra 1531 til 1532. Store deler av mannskapet var ute på annen tjeneste, og bare 20-30 mann var tilbake i borgen da beleiringen startet. Dette visste imidlertid ikke den tallmessig overlegne Christian II da han inngikk våpenhvile med borgens høvedsmann [[Mogens Gyldenstjerne]]. I mars året etter ble beleiringen hevet av styrker fra [[Danmark]] og [[Lübeck]]. Etter denne beleiringen ble borgen utbedret og forsterket.

Om kvelden søndag 21. januar 1532 angrep Gyldenstjerne med sine soldater [[Hovedøya#Hovedøya kloster|Hovedøya kloster]], tok [[abbed]]en til fange og plyndret klosteret før de satte fyr på bygningene. Klosterets leilendingsbønder ble [[leilending]]er under [[lensherre]]n på Akershus slott og stein fra klosterruinene ble brukt til byggematerialer på Akershus festning under utbedringene og forsterkningene etter Christian IIs beleiring. 

Under den [[nordiske syvårskrigen]] ble borgen igjen beleiret, denne gang i 1567 av svenske styrker, men lensherren [[Christen Munk]] hadde brent ned byen slik at de svenske troppene ble stående uten forsyninger og muligheter til å befeste seg, og måtte trekke seg tilbake.

Det var først med den dyktige, energiske og norgesorienterte [[Christian IV]] (født 1577, konge 1588–1648) at byggeaktiviteten for alvor ble satt i gang igjen. Kongens politikk baserte seg på en sterk militærmakt, og i 1593 begynte han en omfattende utbygging for å holde følge med den militærtekniske utviklingen, særlig av [[kanon]]enes ildkraft. Byggingen ble dels finansiert med en årelang ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]], og dels ved pliktarbeid, også for kvinner som særlig ble satt til å bære [[teglstein]]. I 1604 sto første byggetrinn ferdig, med borgen omgitt av nye befestninger (Øvrevoll) bygget etter det italienske [[bastion]]system med steinkledde jordvoller. Videre utbygging foregikk i årene 1616–46.

Utbedring kunne nok trenges. Regnskapet for Akershus slott for 1593/94 oppgir: «Gitt for to små [[trau]] å bruke på fruerstuen når det regner: 6 skilling.» Og da gjaldt Akershus som Norges fineste bolig.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 91), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Men det var særlig den radikale ombyggingen av den gamle [[middelalder]]borgen til et [[renessanse]]slott som ga borgen den nye silhuetten vi kjenner i dag. Restene av det gamle hovedtårnet ''Vågehals'' ble revet, og trappetårnene ''Blåtårn'' og ''Romerikstårnet'' ble reist. Bygningene rundt [[borggård]]en ble gjort sammenhengende ved ombygginger og tilbygg. Det gamle kruttkammeret under slottskirken ble ominnredet til fire [[fangehull]], hvorav to fortsatt eksisterer. Kongens og [[stattholder]]ens rom ble utbedret og rikt innredet. Den nye borgen og slottet framsto i sin samtid som en by i byen.

Christian IV ønsket å knytte byen (som fortsatt hadde samme plassering som den gamle middelalderbyen) og borgen nærmere sammen. Da [[Oslo]] brant i 1624 beordret han at byen skulle gjenreises inntil festningsmurene. Den nye byen fikk navnet [[Oslo|Christiania]] og ble en festningsby omgitt av voller, med Akershus festning som [[citadell]].

=== Festning 1653 til 1820-årene ===
[[Fil:Castle of Aggerhus (JW Edy plate 53).jpg|thumb|Akershus anno 1800<br />tegnet< av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Akershus1657.jpg|thumb|Frederik IIIs monogram og året 1657 <br />{{Byline|Arnstein Rønning}}]]Ved [[freden i Brömsebro]] etter [[Hannibalfeiden]] i 1643–1645 måtte [[Danmark-Norge]] avstå de gamle norske landskapene [[Jemtland]] og [[Herjedalen]], og etter krigene 1657–1660 også [[Båhuslen]]. Disse tapene og grenseendringene gjorde Akershus festning enda viktigere som nasjonal befestning. Festningen ble derfor videre utbygget under ledelse av [[Nederland|nederlenderen]] [[Isaac van Geelkerck]]. 

Som tidligere ble festningen fortsatt brukt som sted for kongehyllinger, [[stenderforsamling|stendermøter]] og leilighetsvis som kongebolig, i tillegg til å ivareta militære funksjoner. Men etter hvert ble de representative oppgavene mindre viktige, særlig etter at Norge mistet de fleste av sine egne riksinstitusjoner ved innføringen av [[enevelde]]t i 1660. Utover på 1600- og 1700-tallet ble de representative bygningene stadig mer umoderne og vedlikeholdet ble forsømt. Festningens preg av å være utelukkende en militær installasjon ble tydeligere. Det eneste sivile innslaget gjennom 1700-årene var [[Overhoffretten]]. De militære anleggene ble opprustet mot slutten av 1600-tallet og fram mot 1750, da de ytre forsvarsverkene ble forsterket. Etter en bybrann i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt, mens Akershus til gjengjeld ble utvidet på bekostning av bybebyggelsen. Store og mektige steinkledde voller med fremskytende bastioner gikk rundt hele festningen som opptok et nesten like stort areal som hele byen [[Christiania]]. 

8. mars 1716 ble det utvidete anlegget angrepet for første gang. Den [[Sverige|svenske]] kong [[Karl XII]] angrep overraskende med 10&nbsp;000 mann. Kommandanten, [[oberst]] [[Jørgen Christopher von Klenow]], samlet 3&nbsp;000 forsvarere og holdt ut en langvarig beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. At [[beleiringen av Akershus festning]] ikke førte til overtakelse av den, bidro til at Karl XIIs [[Det første Norgesfelttoget|første felttog i Norge]] ble ansett som mislykket.

[[Fortifikasjon]]en (festningen) var umoderne rundt 1750, og fra denne tiden hadde ikke anlegget lenger noen særlig militær betydning. Etter [[Sverige-Norge|unionsinngåelsen]] med [[Sverige]] i 1814 ble den deaktivert som festning og deler av de ytre murene revet.

=== Slaveri og nedbygging fra 1820-årene til 1900 ===
[[Fil:Wergelands kontor Akershus.JPG|thumb|Wergelands kontor på festningen{{Byline|Helge Høifødt}}]]
Den nye hovedstaden fikk nye byggebehov, og festningen fikk en annen funksjon etter 1814. Som følge av at den militære verdien var borte, forfalt anlegget. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og private formål, blant annet til nybygg for [[Børsen]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard]]. Festningens voller og omgivelser ble tatt i bruk av byens borgere som rekreasjonsområde for promenader og rusleturer, og Akershusstranden ble et populært sted for bading og fiske om sommeren og for skøyteløp om vinteren. Bygningene på Øvre festning ble brukt til mange formål, blant annet som lager. [[Riksarkivet]] holdt til der inntil 1866, med [[Henrik Wergeland]] som første sjef. 

==== Slaveriet ====
En stor del av festningen ble brukt til [[fengsel]], omtalt som ''Slaveriet''. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring – for å beskytte samfunnet – og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å [[henrettelse|henrette]] [[kriminell]]e, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen [[Gjest Baardsen]] og mestertyven [[Ole Høiland]].

Etter det [[læstadianere|læstadianske]] [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret|opprøret i Kautokeino]] i 1852 havnet alle menn unntatt lederne [[Aslak Jacobsen Hætta|Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] (som ble [[halshugget]] i [[Alta]]) på Akershus - kvinnene ble satt på [[Tukthuset i Trondheim]]. Både blant kvinnene og mennene døde flere i fangenskap.<ref>[http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/rettsoppgjoret.html Statsarkivet i Tromsø] {{Wayback|url=http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/rettsoppgjoret.html |date=20110724174225 }}</ref> Blant de som døde i fangenskap var [[Peder Olsen Kautokeino]], [[Ellen Jacobsdatter Hætta]], [[Aslak Pedersen Rist]] og [[Henrik Aslaksen Skum]]. Blant de overlevende var [[Lars Jacobsen Hætta|Lars Hætta]] (18 år ved fengsling) som ble gitt anledning under oppholdet til å skrive den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]].<ref>[http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=858&TID=2 Kulturkompasset: Kautokeino-opprøret på Norsk folkemuseum] {{Wayback|url=http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=858&TID=2 |date=20110713174344 }}</ref>

==== Nedbygging ====
Utover på 1800-tallet ble det reist flere militære bygninger i områdene ved [[Kontraskjæret]] og [[Festningsplassen (Oslo)|Festningsplassen]] blant annet Høymagasin, Ridehus, Kommandantbolig, militære depoter og [[kaserne]]r, [[Festningens gymnastikksal|gymnastikksal]], verksteder og kontorbygninger for Forsvarsdepartementet og andre formål. De viktigste arkitektene i denne perioden var de innvandrede [[Tyskland|tyske]] kompanjongene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].

Som følge av det økende forfallet og byens behov for nye tomter, ble ønsket om å rive anlegget stadig tydeligere uttalt. [[Maler]]en og [[forfatter]]en [[Christian Krohg]] var blant rivningstalsmennene. Men mot slutten av 1800-tallet våknet forståelsen for Akershus som historisk minnesmerke og motkrefter mot forfall og rivning ble omsider mobilisert.

=== Restaurering og nybygging fra 1900 til i dag ===
[[Restaurering]]sarbeidene ble omfattende og varte fra århundreskiftet og helt fram til 1960. Med bakgrunn i historiske undersøkelser av professor [[Gustav Storm]] fremla arkitekt [[Peter Blix]] i 1896 det første utkastet. Dette utløste en bevilgning fra [[Stortinget]] i [[1897]]. Debatten gikk høyt, både om prinsipper for restaureringen (hvilke tidsepoker man skulle ta vare på og hvordan), og om hvor mye areal det restaurerte anlegget skulle legge beslag på. Blant dem som fikk gjennomslag i den faglige diskusjonen var ikke overraskende [[kunsthistoriker]]en og den senere [[riksantikvar]] [[Harry Fett]], som mente at alle tidsaldres bidrag fortjente å bli vurdert med tanke på [[kulturminnevern|vern]], ikke bare de eldste delene fra middelalderen.

De første årene måtte restaureringen konsentrere seg om å rette opp grunnleggende skader i [[Murverk|murer]], [[Kjeller (arkitektur)|kjellere]], gulv og [[tak]]konstruksjoner, med andre ord arbeider som ikke var så synlige for befolkningen. Her spilte [[arkitekt]] [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle fra 1905 til 1925. I 1929 overtok [[Arnstein Arneberg]] oppdraget som utførende restaureringsarkitekt, i samarbeid med bl.a. arkitekt [[Gerhard Fischer]]. Store fornyelser og vedlikeholdsarbeider fortsatte fram til sluttførelsen i 1960, bare avbrutt av krigsårene 1940–1945. Fra 1960 ble det faglige ansvaret overtatt av anleggets [[konservator]], [[Stephan Tschudi-Madsen]].

En større restaurering sommeren 2010 har avdekket at den tidligere restaureringen, blant annet bruk av [[sement]] og fjerningen av den tidligere hvite kalkpussen som tidligere dekket slottet, har ført til en sterkere nedbryting av slottets vegger.<ref name="ap3728095">[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3728095.ece «Akershus slott tæres sakte bort»], Aftenposten 12. juli 2010. Besøkt 12. juli 2010</ref> Dette har medført at det vurderes om veggene igjen skal kalkes eller slemmes.<ref name="ap3728095" /> Under restaureringen har en blant annet funnet at slottet tidligere også har hatt okerfarget kalkslemming.<ref name="ap3728095" />

=== Statens representasjonsted ===
[[Fil:Hovedvakten Akershus.jpg|thumb|[[Hans Majestet Kongens Garde]] er ansvarlig for vaktholdet, her foran ''Hovedvakten'' som ble bygget i 1724, og som nå har en utforming som stammer fra 1855 {{Byline|Mahlum}}]]
Den første som i nyere tid brukte Akershus som ramme om offisielle statlige begivenheter, var [[Vidkun Quisling]]. 1. februar 1942 lot han seg utrope til «[[ministerpresident]]» ved «[[Statsakten]]» på Akershus. Han ble henrettet på festningen 24. oktober 1945, etter å vært holdt som fange der siden mai samme år. 

Etter krigen ble Akershus innviet til festlokale i forbindelse med feiringen av kong [[Haakon VII]]s 75-årsdag i 1947. I kjelleren under sørfløyen ble Det kongelige gravkapell innredet, og her er dronning [[Maud av Norge|Maud]], kronprinsesse [[Märtha]] og kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]] [[bisettelse|bisatt]]. Det meste av restaureringsarbeidet ble avsluttet i 1962, mens ''Olavshallen'' i nordfløyen først ble fullført i 1976. 

Anlegget har etter restaureringen vært regjeringens fremste representasjonsted, hvor større jubileer blir markert og offisielle middager avholdt ved statsbesøk og andre viktige begivenheter.

Parallelt med restaureringen og bruken som representasjonsted har det vært et kontinuerlig militært nærvær på Akershus festning gjennom hele 1900-tallet, i forlengelsen av en tradisjon helt tilbake til middelalderen. Anlegget har huset militære kontorer, skolevirksomhet, lagre, verksteder og lignende. 

I området mot Festningskaia og [[Bjørvika]] ble det i juni 2006 ferdigstilt et nybygg som føyer sammen en del av den eksisterende bygningsmassen fra slutten av 1800-tallet. Her ble [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartement]]et og den nye integrerte ledelsen av [[Forsvaret]] samlokalisert. De eksisterende bygninger som inngår i komplekset er den såkalte Skolebygningen (bygning 49), Verkstedbygningen (bygning 52) og Artilleriets kontorbygning (bygning 53). 

Det ble av [[Stortinget]] forutsatt at de gamle bygningene skulle rehabiliteres og delvis tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Behandlingen av interiører og fasader skulle følge antikvariske prinsipper. Artilleriets kontorbygning ble rehabilitert utvendig og utgjør inngangen til Ledelsesbygget. Samlet ga dette 560 nye kontorarbeidsplasser innen festningsområdet.

[[Fil:Retterstedet, Akershus 7jun2005.jpg|thumb|[[Rettersted]]et{{Byline|J. P. Fagerback}}]]

=== Retterstedet ===
::''Utfyllende artikkel: [[Retterstedet på Akershus festning]]''
På eksekusjonsplassen på Akershus ble 42 nordmenn henrettet av den [[Tyskland|tyske]] [[okkupasjon]]smakten 9. og 10. februar og 17. mars 1945. De første ti ble henrettet 9. februar som represalier etter drapet på politisjef [[Karl Marthinsen]] to dager før.

===Andre verdenskrig===
Den tyske overgivelsen av Akershus festning til norske tropper i 1945 er foreviget på fotografi. Major Josef Nichterlein var ''Zahlmeister'' ([[intendantur]]offiser) og før krigen [[musiker]] som turnerte med [[Albert Schweitzer]]. Schweitzer spilte [[orgel]] mens Nichterlein akkompagnerte på [[piano]], og de to forble venner hele livet. Majoren ble internert i [[Skien]] og karakterisert som en fin person som «håpet at ingen trodde han foretok en [[Hitler]]-hilsen på bildet». Kaptein Hamel var derimot så aggressiv mot ''[[Aftenposten]]s'' fotograf Johannes Stage<ref>[https://digitaltmuseum.no/021036008744/stage-johannes-1889-1962 Fotograf Johs Stage]</ref> at denne lurte på om han kom til å slippe helskinnet bort. Norske polititropper fra Sverige innfant seg på Akershus 11. mai 1945 med rundt 500 mann, mens den tyske vaktstyrken var på 30 mann i tillegg til 4-500 soldater. Mange av disse stod på Festningsplassen da [[Milorg]] ankom. [[Terje Rollem]] stilte i [[nikkers]], svært usikker på om tyskerne kom til å overgi festningen. De hadde motsatt seg overtakelsen av landsfengselet der det satt et par dødsdømte polakker. Men Akershus ble overgitt helt som avtalt, selv om det fantes ti tyskere for hver alliert og norsk soldat i Norge i de dager.<ref>[[Kronikk]] av bibliotekar Johan Ellefsen: «Bildet som ikke skulle vært tatt», ''[[Aftenposten]]'' 11. mai 2001</ref>

=== Hjemmefrontmuseet ===
{{utdypende|Norges Hjemmefrontmuseum}}
[[Fil:German surrender of Akershus Fortress.jpg|thumb|Den tyske major [[Josef Nichterlein]] i [[Wehrmacht]] overgir Akershus festning til [[den norske hjemmefronten]]s ved [[Terje Rollem]] 11. mai 1945. Selve [[Frigjøringsdagen i Norge|frigjøringsdagen]] (tysk kapitulasjon) var 8. mai.{{Byline|Pressefotograf Johannes Stage}}]]

[[Norges Hjemmefrontmuseum]] dekker historien om [[okkupasjon]]en av [[Norge]] under [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], med fokus på [[Hjemmefronten]]s virksomhet og vilkår. [[Museum|Museet]] holder til i bygningen «Det dobbelte batteri og bindingsverkshus» fra 1600- og 1700-tallet.