Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

== Nedgangen ==
Etter at Xerxes I døde i 465 f.Kr. begynte nedgangen til dynastiet. Persia hadde en rekke svake herskere som styrte imperiet. Dekadensen ble ødeleggende og hæren, finansene og styrets administrasjon ble forsømt.

Ifølge greske kilder inntok [[Artaxerxes III]] ([[358 f.Kr.|358]]–[[338 f.Kr.]]) tronen etter mordet på åtte av sine halvbrødre. I [[343 f.Kr.]] beseiret Artaxerxes [[Nektanebos II]], drev ham ut av Egypt og innsatte igjen en persisk satrap i landet. I 338 f.Kr., samme år som [[Filip II av Makedonia]] forente de greske statene gjennom makt og dermed la grunnlaget for [[Aleksander den store|Aleksander]], døde Artaxerxes av naturlige årsaker ifølge kilder skrevet med [[kileskrift]]. Men ifølge den greske historikeren [[Diodorus Siculus]] ble Artaxerxes myrdet av sin minister, [[Bagoas]].<ref name="a3dead">Chr. Walker, «Achaemenid Chronology and the Babylonian Sources,» i: John Curtis (red), ''Mesopotamia and Iran in the Persian Period: Conquest and Imperialism, 539-331 BC'' (London 1997), side 22.</ref>

Artaxerxes III ble etterfulgt av [[Artaxerxes IV Arses]] som umiddelbart ble forgiftet. Bagoas skal videre ha drept alle Arses sine barn og mange av de andre prinsene i landet. Bagoas plasserte så [[Dareios III]] ([[336 f.Kr.]]–[[330 f.Kr.]]), en nevø av Artaxerxes IV, på tronen.

Dareios III hadde tidligere vært [[orontid-dynastiet|satrap i Armenia]], men han hadde ingen opplæring i styret av imperiet. Til tross for dette tvang han i sitt første år som konge Bagoas til å svelge gift. Dareios lyktes i å kue Egypt igjen i 334 f.Kr., umiddelbart før Aleksander og hans kampherdede makedonske styrker angrep Lilleasia. Aleksander beseiret de vestlige satrapene i slagene ved [[slaget ved Issos|Issos]] (332 f.Kr.) og [[slaget ved Gaugamela|Gaugamela]] (331 f.Kr.) Han marsjerte så mot [[Susa]] som kapitulerte og overgav sine store skatter. Aleksander marsjerte så østover mot [[Persepolis]] som overgav seg tidlig i 330 f.Kr. Fra Persepolis marsjerte Aleksander nordover til [[Pasargadai]] hvor han viste graven til [[Kyros den store|Kyros II]] respekt. Derfra dro han mot [[Ekbatana]] hvor Dareios hadde søkt tilflukt. Dareios ble drept, og på ordre fra Aleksander ble han ærefullt ført til Persepolis for å begraves.

Akamenideriket ble etterfulgt av [[Selevkid-dynastiet|Selevkidriket]], det vil si hærførerne til Aleksander og deres etterkommere. De skulle senere etterfølges av [[Partia#Parthiske herskere|arsakide-dynastiet]] til [[Partia]] i det nordøstlige Iran. Arsakidene gjorde krav på å være etterkommere etter Artaxerxes II. Istakhr, et av vasallkongedømmene til Partia, ble styrtet av Papak, en prest i tempelet der. Papaks sønn, [[Ardasjir I]], som tok navnet sitt til minne om Artaxerxes, gjorde opprør mot parterne, beseiret dem og etablerte et nytt persisk imperium kalt [[Sasanideriket]], 556 år etter at det første tok slutt.