Redigerer Airgíalla (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
På begynnelsen av 300-tallet tok tre krigerske brødre, kjent som «De tre Collaer» (irsk: ''Trí Cholla''), tre sønner av Eochaid Doimlén<ref name="Connolly_12"/>, en erobring av en stor del av Ulster, som de fravriste Ulaid. Det var etter slaget ved Achadh Leithdheirg, utkjempet rundt 331, at de opprettet forbundet Airgíalla.<ref>O'Donovan, John (1856): [https://archive.org/details/annalarioghachta03ocleuoft ''Annala Rioghachta Éireann: Introductory remarks. Annals, to A.D. 902'']. Hodges, Smith, and Company. s. 124–.</ref><ref> O'Cleary, Michael (1. mars 2003): [https://books.google.com/books?id=6WFO3QOU1c0C&pg=PA3 ''The Annals of Ireland by the Four Masters Translated into English by Owen Connellan''], ''Irish Roots Cafe''. ISBN 978-0-940134-77-5; s. 3.</ref> I dette slaget beseiret styrkene til De tre Collaer  styrkene til Fergus Foga, kongen av Ulster, som ble drept, og seierherrene brant Emain Macha ned til grunnen, som var den gamle hovedstaden i Ulaid.

Imidlertid kan det generelt vises at opphavslegenden ble skrevet (eller komponert) i andre kvartal av [[800-tallet]] for å forsegle deres allianse med den nordlige Uí Néill.<ref>McGough, Hugh (19. februar 2012): [http://magoo.com/hugh/airghialla.html «Airghialla»], ''McGough Miscellanea''</ref>

=== Historisk framvekst ===
Den eldste referansen til Airgíalla forekommer i ''[[Tigernach-annalene]]'' under år [[677]], hvor dødsfallet til Dunchad mac Ultan, ''Rí Oigriall'', er notert. Denne oppføringen er imidlertid mistenkt for å være en retrospektiv interpolasjon. På den annen side kan oppføringen i ''[[Ulster-annalene]]'' under år 697 som henviser til Mael Fothataig mac Mael Dub som «Rex na nAirgialla» være ekte. Både Mael Fothatag og hans sønn, Eochu Lemnae (død 704), er oppført blant garantistene for ''[[Cáin Adomnáin]]'' («Loven til Adomnán») i 697. Derfor antas det at Airgíalla sannsynligvis eksisterte som en enhet på dette tidspunktet, eller helt sikkert ved begynnelsen av 800-tallet.

=== Kongerikets undergang ===
Kongeriket Airgíalla tok slutt i [[1585]] da Rossa Boy MacMahon gikk med på ''surrender and regrant'', som var [[Tudortiden]]s juridiske formulering på at irske klaner måtte overgi seg og avstå sine territorier til den engelske kronen i Irland,<ref> Maginn, Christopher (2007): [https://www.jstor.org/stable/20478623 «Surrender and Regrant in the Historiography of Sixteenth-Century Ireland»], ''The Sixteenth Century Journal''. '''38'''(4); s. 972. doi:[https://doi.org/10.2307%2F20478623 10.2307/20478623]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20478623 20478623].</ref> og territoriet hans ble grevskapet Monaghan i engelskstyrte [[kongeriket Irland]]. Rossa Buidhe hadde overtatt kongeriket Airgíalla i 1579 og befant seg geopolitisk i en uønsket posisjon; kilt mellom et ekspanderende det engelske [[Huset Tudor|tudormonarkiet]] og Tír Eoghain under adelsslekten O'Neill. Opprinnelig gjorde Rossa Boy grep som antydet en allianse med kongeriket Tír Eoghain (Tyrone), da han giftet seg med datteren til [[Hugh O'Neill, jarl av Tyrone|Hugh O'Neill]], jarl av Tyrone. Men i håp om å bli alene om å styre saker lokalt, mens han lovet troskap til en fjern monark i [[Elizabeth I av England]], møtte MacMahon [[John Perrot]], daværende Lord Deputy of Ireland og gikk med på å underlegge seg til kongerike Irland.<ref>McMahon, Jim (21. juli 2015): [http://www.mcmahonsofmonaghan.org/the_fall_of_the_macmahons.html «The Fall of the MacMahons and the End of Oriel»] {{Wayback|url=http://www.mcmahonsofmonaghan.org/the_fall_of_the_macmahons.html |date=20201122195101 }}, ''Mcmahonsofmonaghan.org''</ref>Airgíalla, nå kjent som Monaghan, ble delt inn i fem baronier under innfødte irske høvdinger, for det meste fra dynastiet MacMahon.